Om transkripsjonen

Den 26. juli 1701 gjekk ei kongeleg befaling gjennom Rentekammeret til statthaldar, stiftamtmenn og biskopar i Noreg om å gje futar, sorenskrivarar og sokneprestar ordre om å ta opp manntal over alt "mandskab" som fantest i det einskilde embetsdistriktet. Befalinga gjev ingen grunn for pålegget, men det er naturleg å tenke seg militære føremål.

Manntallene skulle i ferdig stand sendast stiftamtmenn og statthaldar, og sendast vidare til Rentekammeret i København.

Manntalet 1701 omfatta landdistrikta i heile Noreg sør for Finnmark futedømme, men store delar av materialet er gått tapt. Det er tapt for nesten heile "sønnafjelske" Noreg (i dag Sør- og Østlandet, men er i behald for Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, for Odal prestegjeld, for Larvik grevskap og Nedenes futedømme). Vidare manglar manntal for Jostedal prestegjeld i Indre Sogn, og det manglar for Stjør- og Verdal futedømme.

Det vart ikkje teke opp manntal i kjøpstadane, og kun dei ladestadane er med som i geistleg og verdsleg samanheng låg til landdistrikta.

Manntalet er i hovudsak laga hausten 1701, men for delar av Nord-Noreg er manntalet ikkje teke opp før mellom februar og april 1702.

Hovudinndelinga av teljinga er etter futedømme, men materialet må ha vore samla inn på prestegjeldsnivå, og er difor stort sett delt inn etter prestegjeld.

Innanfor prestegjeldet, soknet eller embetsdistriktet er oppsitjarar og leiglendingar med tenarar og born førde først, deretter husmenn og innerstar, og - om dei fantest - menn ved bergverk eller sagbruk. I materialet fra dei nordlegaste futedømma er finnane førde for seg.

Manntala har normalt med namn, stilling og alder, og for ein del futedømer er det teke med opplysningar om fråverande søner.

For ein del personar er det i den utgåva vi presentererer i Digitalarkivet sett inn patronym, sjølv om det ikke er å finne i kjelda. I slike tilfelle er det sett ei stjerne (*) bak patronymet.