Om transkripsjonen
Ministerialbok for Den Norske Sjømannsmisjon i New York, 1909-1914
Døde og begravde 1909-1914
Dødsfall i kyrkjebøkene frå den norske sjømannsmisjon
Databasene over dødsfall i kyrkjebøkene frå den norske sjømannsmisjon er laga av Hans Fredrik Arnesen og Grethe Riisøen, Statsarkivet i Bergen 1998-1999. Dei økar i antal etterkvart som dei vert korrekturlese.
Innhald pr 26.01.2000:
Amsterdam
1876-1927
194 reg.
Antwerpen
1865-1952
649 reg.
Buenos Aires
1888-1978
680 reg.
Durban NY!
1923-1948
112 reg.
Durban
1949-1985
177 reg.
New York
1878-1923
942 reg.
Philadelphia
1912-1979
524 reg.
Følgjande kyrkjer er samla i ein database A (tilsaman 757 registreringar):
Berlin
1910-1921
19 reg.
Hong Kong
1940-1977
88 reg.
Kobe
1955-1980
61 reg.
Lisnave
1974-1983
2 reg.
North Shields (Newcastle)
1865-1919
426 reg.
Port Elisabeth
1903-1904
3 reg.
Port de Bouc
1981
2 reg.
Shanghai
1934-1947
30 reg.
Sydney
1955-1966
103 reg.
Southampton
1970
1 reg.
Swansea
1964-1992
14 reg.
Følgjande kyrkjer er samla i ein database B (tilsaman 866 registeringar):
Baltimore
1927-1985
215 reg.
Leith
1865-1898
189 reg.
Hamburg
1907-1898
148 reg.
Syd-Georgia
1929-1931
12 reg.
Gulfstasjonene (Pensacola, Mobile, New Orleans)
1904-1948
247 reg.
Cape Town
1936
8 reg.
Valencia
1929-1935
13 reg.
Vi set inn her innleiinga til katalogen over kyrkjebøker frå Sjømannsmisjonen i Statsarkivet i Bergen:
"Sjømannsmisjonen ble stiftet 31. august 1864 i Bergen. Organisasjonens formål var å drive kristent arbeid blant skandinaviske sjøfolk i utlandet, "Evangeliets forkyndelse for Skandinaviske Søfolk i fremmede Havne". De første sjømannskirkene eller stasjonene ble opprettet i områdene rundt Nordsjøen; Leith, North Shields (Newcastle) og Antwerpen. Samtidig ble det dannet lokale støtteforeninger i Norge hvor en viktig del av arbeidet var å skaffe penger til driften av sjømannskirkene ved hjelp av basarer og innsamlinger. Den først sjømannspresten i Leith, Andreas Mikael Hansen, beretter i dagsregisteret om sine første besøk ombord på skandinaviske skip i havnen:"... Jeg bragte Plakater med og underrettede dem overalt om Gudstjenestens Afholdelse p. Søndag, blev overalt høflig modtaget, skjønt mindre p. Elna [et dansk skip] og i det Hele med mindre Varme af de Danske. Mange lovede, og nogle med synlig Tilfredshed, at komme." Det kom 60 tilhørere til den annonserte gudstjenesten, som ble holdt den 30. juli 1865 i en stue i "Sailors Home" i Leith. Dagsregisteret vitner i det hele om en aktiv prest som tok sitt kall på alvor. Han var nesten daglig ute på skipsbesøk eller sykebesøk på byens sykehus hvis det var noen skandinaver der. Han holdt regelmessige gudstjenester med påfølgende aftensang, og deltagelsen var ganske høy, vanligvis mellom 40-100 personer. Han merket seg etterhvert at flere fastboende "fruentimmere" begynte å fatte intresse for virksomheten, og møtte opp på gudstjenestene.
Den første begravelsen lot heller ikke vente på seg, den fant sted bare 3 uker etter prestens ankomst til Leith, den 16. august: "Begravelse Kl. 2 1/2 p. Rosebank Cemetery af Styrmand Hans Andersen Tallesen (jf. Minist. Bogen No. 1) Holdt Tale i Korthed før Jordspaakastelsen. Ingen Sang. Et halvt Snes Mænd i Følget."
Dagens sjømannskirker er like mye innrettet for turister, studenter og andre som for sjømenn. Det drives et allsidig sosialt arbeid, som f. eks gudstjenester, arrangement av turer og sportslige aktiviteter, enkel kafé- og kioskvirksomhet, fester, og enkelte steder er det også rom til leie. Noen kirker drives bare på halvårlig basis, dette gjelder de typiske turiststedene som Kypros, Lanzarote og Mallorca. Den antatt største menigheten er i Stockholm med om lag 20 000 nordmenn i medlemskartoteket. Her er det også et eget norsk kirkebygg, Kronprinsesse Märthas kirke, bygget i 1975. De fleste andre steder leier Sjømannsmisjonen lokaler eller den kjøper bygg som i utgangspunktet var satt opp til andre formål.
Som en konsekvens av at sjømennene nå utgjør et mindretall av sjømannskirkenes besøkende, ble det ved 125-års jubileet i 1989 vedtatt å endre organisasjonens undernavn til "Norsk kirke i utlandet".
I de 131 årene (1995) som Sjømannsmisjonen har eksistert, har det hele tiden vært drift i 20-30 kirker samtidig. Organisasjonens motto har vært "å følge den norske flåten", slik at nye kirker ble opprettet etter behov samtidig som andre ble lagt ned p.g.a. synkende besøkstall og færre norske skipsanløp. Per 1995 er det aktivitet i tilsammen 30 stasjoner rundt om i verden, og hele 18 av dem ligger i Europa. (Se oversikt s.)
Alle kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser blir utført ved sjømannskirkene.
I perioden 1991-1993 ble det holdt tilsammen 4. 680 gudstjenester i Sjømannsmisjonens regi, og på disse deltok 289. 762 personer.
I løpet av de samme gudstjenestene ble 580 barn døpt, 130 konfirmert, 46. 639 var til nattverd, 766 par ble viet og 197 personer ble begravet. Fordelt på 30 stasjoner og 3 år blir det kanskje ikke så mange ministerialforretninger pr. enhet, men et snitt på i underkant av 100. 000 deltakere på gudstjenester i året kan anses som bra. Disse tallene sier ingenting om antall reelt besøkende ved de ulike stasjonene, men her ville nok det sammenlagte tallet blitt betydelig større. Dette viser at den norske kirken i utlandet spiller en betydelig rolle for nordmenn som av ulike grunner befinner seg utenfor Norge.
Ved et stortingsvedtak i mars 1994 fikk Sjømannsmisjonen ansvaret for alle norske menigheter i utlandet. Den norske kirken i utlandet sorterer under Bjørgvin bispedømme, og biskopen i Bergen har derfor ansvaret for å inspisere kirkene og kirkebøkene.
Statsarkivet i Bergen har fått avlevert 56 kirkebøker fra perioden 1865-1992. Kirkebøkene behandles etter samme regler om innsyn som de norske forøvrig, med en sperrefrist på 60 år. Alle som ønsker å bruke kirke- og klokkerbøker etter 1917, må skrive under en orientering fra Riksarkivaren på grunn av taushetsplikten på 100 år vedrørende adopsjonssaker. I tillegg skal alle som bruker kirke- og klokkerbøker som er yngre enn 60 år søke om adgang.
Det finnes også utskrifter av Sjømannsmisjonens kirkebøker i bispearkivet for Bjørvin og i Sjømannsmisjonens eget arkiv. Statsarkivet har fått avlevert kirkebokutskrifter fra Biskopen for perioden 1904-1984, men årene 1931 og 1973-75 mangler. Utskriftene er ikke fullstendige, men i enkelte tilfeller går de lenger frem i tid enn kirkebøkene som er avlevert ved statsarkivet. I bispearkivet er det også kirkebokutskrifter for noen av de nedlagte stasjonene som vi ikke har fått kirkebøker fra.
Statsarkivet i Bergen 29. september 1995
Vigdis Stensby"