Om transkripsjonen

Branntakstregister 1846-1950 for Tromsø by

Mer informasjon

REGISTER TIL BRANNTAKSTER 1846-1950 FOR TROMSØ BY

LOVVERK

"Brand-Forsikringsanordning for Kjøbstæderne i Norge" 18. august 1767 opprettet brannforsikring i byene i Norge og grunnla det som nå heter Norges Brannkasse. Anordningen ble gjeldende for Tromsø kjøpstad da byen ble anlagt ved kongelig anordning 20. juni 1794.

august 1845 kom "Lov angaaende den almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger". Etter denne lovens § 8 skulle "Alle Brandforsikringen vedkommende Taxationer ... bestyres i Kiøbstæderne af Raadstuskriveren, og udenfor disse af Lensmanden ...".

I Tromsø ble det byfogden som fikk denne funksjonen, byen hadde aldri noen egen rådstuskriver.

Ved lov 12. juni 1931 ble styringa av branntaksasjonene lagt under skatteoppkreveren.

Etter forordningen av 1767 og loven av 1845 skulle alle hus i byene takseres av kyndige menn, som skulle oppnevnes av magistraten. Det skulle tas ny takst av alle hus hvert tiende år, men det ble også foretatt befarings- og taksasjonsforretninger over brannskadde hus og over nye bygninger.

HVA REGISTRENE OMFATTER

Antakelig gikk de eldste branntakstprotokollene for Tromsø by tapt da Moursunds gård, hvor byfogden hadde sine kontorer, brant ned 5. april 1900. Byfogden skriver i den anledning til stiftsamtmannen i Tromsø bl.a.: ... Den på loftet beroende eldre Del af Arkivet og hvad der paa Kontoret var beroende i de øverste Hylder i Reolerne - væsentlig ældre Protokoller, Kopibøker, Regnskabsbøger og Journaler - strøg med. ...

For å supplere branntakstprotokollene i Statsarkivet i Tromsø har vi derfor også registrert branntakster som har vært innsendt fra branntakstbestyreren i Tromsø til Norges Brannkasse sentralt.

Det betyr at registrene omfatter:

Norges Brannkasses arkiv, Branntakster Troms, eske 5-21 1846-1897, Riksarkivet
Branntakstbestyreren for Tromsø by, protokoll 1-16 1897-1950, Statsarkivet i Tromsø

Oversikt over branntakstprotokoller

ADRESSEANGIVELSER

Fram til 1904 henvises bare til matrikkelnummer for plassering av de branntakserte bygningene i bybildet. I enkelte tilfelle er i tillegg oppgitt den gate bygningene ligger i.

Ny nummerering av eiendommer/bygninger ble av magistrat og formannskap vedtatt 21. mars 1904 i henhold til kommunestyrebeslutning 20. juni 1903. Dette gjenspeiler seg i branntakstprotokollene ved at det i forretningene fra denne dato av henvises til gateadresse (f.eks. Storgt. 135). En tid framover henvises i tillegg til gammelt matrikkelnummer, men denne praksis forlates etterhvert (ca. 1914), og det opplyses fra da av kun om gateadresse.

Det henvises også til løpenummer i Norges Brannkasse (brannummer). Disse skifter fra tid til annen, mens matrikkelnumrene normalt er stabile.

REGISTRERING OG NORMALISERING

Følgende er registrert om de enkelte takstforretninger:

Dato for forretningen
Gateadresse
Matrikkelnummer
Brannummer/løpenummer
Fornavn på eier
Etternavn på eier
Eierens yrke
Eskenummer (for de takstene som befinner seg i Riksarkivet)
Nummer på protokoll
Side i protokoll
Merknad

NB! Nummeret i gateadressen er alltid oppgitt med tre siffer (eks. Storgt. 2 er oppført som Storgt. 002).

Gatenavn er normalisert. Eiendommer uten gateadresse er stort sett skrevet slik de står i kilden.

Eiers navn er ikke normalisert, men skrevet slik det står i kilden. Navn på bedrifter, institusjoner m.v. er oppført i etternavnfeltet. Navn på legater, firmaer o.l. der personnavn er en del av navnet, er løst som i følgende eksempel: I Hans Giæver & Søn, er Hans satt i fornavnfeltet og Giæver & Søn i etternavnfeltet.

DOBBELTREGISTRERING

I de tilfeller takstforretningen omfatter flere matrikkelnumre eller gateadresser er det foretatt en registrering for hver adresse. Der det er opplyst om flere eiere til en eiendom er det også foretatt en registrering for hver eier. De 7534 registreringene som er gjort representerer derfor et noe lavere antall branntakstforretninger.

KONFERERING

Generelt kan det sies at opplysningene om den enkelte branntakstforretning ofte er mangelfulle i protokollene. Noen ganger er f.eks. brannummer utelatt, andre ganger matrikkelnummer, gateadresse osv. Sammenligning med matrikler for Tromsø by 1910, 1918 og 1943 har derfor i mange tilfelle vært nødvendig for i det hele tatt å få til en registrering.

BYGRENSER

Grensene for Tromsø by ble opprinnelig fastsatt ved oppmålingsforretning av 15.9.1788, approbert ved anordningen 20.6.1794. Grensene ble satt fra Hansjordnes i nord til Strandskillet i sør, og oppover omtrent til Dramsveien - Kongsbakken - Vestregata.

Ved oppmålingsforretning 15.9.1837 ble grensene nærmere bestemt, og ved lov 8.8.1842 ble denne oppmålingsforretningen gjortgjeldende. Etter 1842-loven skulle også "Tromsøstranda" legges inn under byen (oppmålingsforretning 26.10.1842). Prestegården og kirkegården på Prostneset ble imidlertid ikke innlemmet, og ble fortsatt liggende som ei lita "øy" midt i byen inntil 1860 (jfr. kgl.res. 18.10.1856, trykt i Departementstidende 1856).

Ved lov 16.5.1860 ble Prestenga lagt under byen, grensene for denne ble fastsatt ved oppmålingsforretneing 10.9.1860, stadfestet ved kgl.res. 10.11. s.å.

Det var ny byutvidelse ved lov 25.3.1872 da skjærene i sundet ogen del grunnstykker ble lagt under byen. Utvidelsen skjedde både mot nord, sør og vest. Det ble holdt oppmålingsforretning 10.9.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11. s.å. Ved oppmålingsforretning 20.9.1872 ble det foretatt en fullstendig beskrivelse av byens daværende grenser.

Ved lov av 23.4.1915, gjort gjeldende fra 1.7. s.å., ble byen kraftig utvidet særlig mot vest, men også mot sør.

Denne grensen ble stående til 1955, da det var ny byutvidelse. Kronprinsregentens resolusjon av 29.7.1955 ble gjort gjeldendeallerede fra 1.7. s.å. Byen ble igjen kraftig utvidet, særlig mot vest, men også mot sør og nord.

Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune.

Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.

Tromsø by var helt til 1.1.1964 omsluttet av Tromsøysund lensmannsdistrikt. Branntakster for områder som senere ble innlemmet i byen, vil være innført i branntakstprotokollene for Tromsøysund for den eldste tiden.

Tromsø 6. november 2001 Arne Gunnar Edvardsen