Periode (liste):

Bidragsyter:

Rettighetshaver (eier):

Transkribert av:

Transkribert når:

Korrekturlest av:

Korrekturlest når:

Først publisert:

Sist publisert:

Merknader (transkripsjon):

Om statsborgerskapsbevillinger Den første lov om norsk statsborgerrett ble vedtatt av Stortinget 21. april 1888. Loven fastsatte at en utlending kunne få norsk statsborgerskap etter bevilling fra kongen dersom vedkommende hadde hatt fast bopel i Norge sammenhengende i tre år. Stortinget vedtok 8. august 1924 en ny lov om statsborgerett. Kravet til fast botid ble nå økt til fem år og søkeren måtte være fylt 21 år. Tredje lov om statsborgerett kom 8. desember 1950. Kravet om fast botid økte igjen, denne gangen til sju år. Til gjengjeld kunne statsborgerskap tildeles dersom søkeren var 18 år. Aldersgrensa ble med dette flyttet fra myndighetsalder til vernepliktsalder. Det var Justisdepartementet som behandlet søknader om statsborgerskap fra 1888 til 1988 med unntak av krigsåra 1940-1945 da søknadene ble behandlet av det nazifiserte Innenriksdepartementet. Dersom man ønsker å se selve saken, må man derfor henvende seg til Riksarkivet som oppbevarer Justisdepartementets arkiver fram til ca. 1980. Alle søknader om statsborgerskap som er yngre enn 60 år er klausulert. Ved opprettelse av Utlendingsdirektoratet i 1988 ble søknadene om statsborgerskap overført dit. Fram til 1922 ble alle tildelte statsborgerskap meddelt i Departementstidende. Registeret under er laget på bakgrunn av disse meddelelsene. Søknader om statsborgerskap som ikke ble innvilget, vil altså ikke finnes i registeret. Behandling av statsborgersøknader har vandret mellom ulike kontorer i Justisdepartementet. Fra 1888 til 1947 var søknadene ordnet etter journalnummer. I arkivet til 3. Politikontor vil man finne journal over statsborgersaker 1891-1946 se felleskatalogen. For tidsrommet 1946 -1988 finnes det flere serier med registerkort. Om databasen Databasen er et navneregister over alle som ble statsborgere i Norge i perioden 1888-1921. Registeret er sortert på etternavn. Arkivref. = Arkivreferanse er oppgitt som Arkiv, serie, arkivstykke Dept. Tid. år og Dept. Tid. side = Departementstidende, år og side I Riksarkivet har John Erik Østrøm skannet og OCR-lest registeret. Både han og Anne Hals har lest korrektur. Anne Hals, Riksarkivet, september 2009