Om transkripsjonen

Skifteregister Vest-Finnmark 1816-1840

HVA REGISTRENE OMFATTER
Dette registret omfatter skifteutlodningsprotokollene ført av sorenskriveren i Vest-Finnmark fra 1817 til 1839, bortsett fra den skifteprotokollen som ble påbegynt i 1809 for Finnmark sorenskriverembete, og som ble videreført av sorenskriveren i Vest-Finnmark, og ikke sluttet ført før 9. desember 1818. En del skifter fra 1817 og 1818 er altså ikke med i dette registeret, men er tatt med i registrene for hele Finnmark for perioden 1686-1816 (1818). I alt er det foretatt 1609 registreringer, som fordeler seg på protokollene slik protokolloversikten nedenfor viser.

Vest-Finnmark sorenskriverembete 1816-1840:

60 22.12.1817 - 01.08.1827 451 registreringer

61 01.08.1827 - 07.12.1832 382 --"-

62 08.12.1832 - 03.11.1834 161 --"-

63 04.11.1834 - 13.09.1839 615 --"-

REGISTRERING OG NORMALISERING

I databasen er i egne felter registrert følgende opplysninger:

• FORNAVN - normalisert versjon av fornavn.
• ETTERNAVN - normalisert versjon av etternavn. Slektsnavn er ikke normalisert.
• BOSTED - normalisert versjon av bosted.
• SOGN - normalisert versjon av område. Siden kilden i de aller fleste tilfelle oppgir hvilket sogn den avdøde tilhørte, så er betegnelsen sogn registrert i dette feltet.
• EMBETE - siden alle skiftene i dette registeret er avholdt av sorenskriveren i Vest-Finnmark, så er "VF" registrert i alle postene i dette feltet.
• LNR - protokollens løpenummer i Sorenskriveren i Vest-Finnmarks arkiv.
• PROTOKOLL - ytre årstall på protokoll.
• FOLIO - folio- eller sidehenvisning til protokollen.
• ENKEMAKEFN - fornavn til evt. enke/enkemann til avdøde i normalisert form.
• ENKEMAKEEN - etternavn til evt. enke/enkemann til avdøde i normalisert form.
• MERKNAD1 - andre opplysninger om den avdøde (f.eks. etnisitet, sivilstand, stilling, hjemstavn m.v.)
• ETNISITET - normalisert
• SIVILSTAND - normalisert
• STILLING - normalisert
• HJEMSTAVN - normalisert. Feltet er brukt hvis det i kilden er opplyst om personens egentlige hjemstavn (utenfor sorenskriveriet), mens f.eks. "Hammerfest" er registrert som bosted hvis personen er død/skifte er holdt der.

NÆRMERE OM NORMALISERING

Bosted/sogn
Til normaliseringen er brukt Oluf Rygh: Norske gaardnavne, bind 19, Finmarkens amt (Kristiania 1924). Noen av navnene hos Rygh er modernisert.

Fornavn.
Det er foretatt en ganske hårdhendt normalisering av fornavn. Varianter av et navn er (som oftest) hjemført til en form. Den varianten i protokollen som er mest brukt, er ikke alltid benyttet ved normaliseringen. Derimot har vi valgt hovedvarianten i Ola Stemshaug, red.: Norsk personnamnleksikon (Oslo 1982). Sjeldne fornavn (som ikke er nevnt hos Stemshaug) er vanligvis beholdt slik de er brukt i kilden. Varianter av spesielle samiske fornavn er forsøkt normalisert til en form.

Etternavn.
Det som ovenfor er sagt om fornavn, gjelder også farsnavn. I "-sen"-navn dannet av fornavn som slutter på -s er som hovedregel brukt dobbel s, altså "-ssen" (eks. Johannessen), men i enkelte svært vanlige navn (eks. Hansen, Nilsen, Larsen) er brukt enkel s. Farsnavn på "-søn" er normalisert til "-sen", men "-son" er beholdt.Slektsnavn, både norske og samiske, er ikke normalisert. Der kilden både har farsnavn og slektsnavn er personen registrert to ganger. Eksempelvis er Pedersen Bæhr registrert både som Pedersen Bæhr og som Bæhr, Pedersen.

Generelt om normalisering.
Protokollene har jo alltid Aa for Å og som oftest C eller Ch for K. Vi har allikevel valgt å bruke Å (å) og vanligvis K (k), både i begynnelsen av og inne i navn. Ellers er vanligvis W (v) normalisert til V (v). Normaliseringen av personnavn er gjort fordi samme person i samme skifte ofte er benevnt med forskjellige varianter av navnet (eks. Anne/Anna). Ved bruk av registrene vil en også spare tid ved å kunne slå opp på f.eks. Dortea og Tomasdtr istedet for å lete etter f.eks. Dordi, Dorete, Dorethe, Dorothea, Dorthe eller Dorthea og Thomasdtr, Thomesdtr, Thommesdtr, Thommisdtr, Thomædtr eller Tomasdtr.

DOBBELTREGISTRERING

Et skifte kan være registrert to ganger. Dette er gjort hvis både fars- og slektsnavn er oppgitt (se ovenfor), og hvis kilden oppgir så forskjellig navn på personen på forskjellige steder i et skifte at det er funnet nødvendig å registrere to navn. Deler av samme skifte kan også være innført på to steder i protokollen, og er da registrert to ganger. Registreringen er betalt av Landslaget for lokalhistorie.