Sjøfolk
Siden 1800-tallet har Norge vært en stor sjøfartsnasjon, og mange nordmenn har hatt sitt arbeid til sjøs. Her har vi laget inngang til digitalisert arkivmateriale om sjøfolk.
Under emneknaggen Sjømenn og sjøfolk (se også Finn kilde) finner du digitalisert arkivmateriale med personopplysninger om mennesker som har hatt sitt arbeid til sjøs. Mye av arkivmaterialet har lokal geografisk tilknytning, slik at du kan avgrense trefflista ved å kombinere emneknaggsøket med fylkes- eller kommunesøk.
Fra midten av 1800-tallet og fram til 1948 finnes fartsopplysninger om sjøfolk i utenriksfart i sjømannsruller med tilhørende registre. Disse er arkivert i arkivene etter innrulleringskontorene, innrulleringskretsene, mønstringskontorene, mønstringskretsene og mønstringsdistriktene. Noen er også arkivert i arkivene etter sjømannskontorene, selv om sjømannskontorene først ble opprettet i 1948 til erstatning for mønstringskontorene.
Slike sjømannsruller er skanna for Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt til dels for Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene. For de tre førstnevnte fylkene er ennå ikke alle rullene publiserte. Vær også oppmerksom på at noen av de yngste rullene ikke er fritt tilgjengelige på Internett, fordi de omfatter sjøfolk som ennå er, eller kan være, i live.
Fra 1948 er rulleopplysningene ført på registerkort. Gjenparter av disse kortene finnes i arkivet Direktoratet for sjømenn, der de er sortert i tre serier:
- Hovedkort for norske sjøfolk: Serien er ordnet etter fødselsdato (1870-1978), og hovedkort for sjøfolk født for mer enn 100 år siden, er fritt tilgjengelige.
- Hovedkort for utenlandske sjøfolk med D-nummer: Serien er ordnet alfabetisk på etternavn, og da mange av sjøfolkene ennå er i live, kan kortene dessverre ikke ligge fritt tilgjengelige på Internett.
- Hovedkort for utenlandske sjøfolk uten D-nummer: Også denne serien er ordnet alfabetisk på etternavn, og kortene kan derfor ikke ligge fritt tilgjengelige på Internett.
Sjøinnrulleringen var opprinnelig militær. Inntil 1814 var det en felles dansk-norsk flåte, og mye arkivmateriale med tilknytning til sjøinnrulleringen oppbevares derfor ennå i danske arkiver. I 1996 fikk imidlertid Riksarkivet overført gasjebøker for utskrevne innrullerte 1789-1813 fra Rigsarkivet i København. Det finnes også andre eksempler på eldre sjøinnrulleringsmateriale i Arkivverket, som de eldste rullene i arkivet etter Drammen innrulleringsdistrikt.
En unik kilde er Nils Trosners dagbok (1710-1713). Trosner var matros i den dansk-norske flåten under Den store nordiske krig og førte ei dagbok som han illustrerte med små fargetegninger.