Emigrantprotokoller

Selv om noen enkeltpersoner, blant dem den navngjetne Cleng Peerson fra Tysvær, hadde reist tidligere via Göteborg for å undersøke mulighetene for religionsfrihet, bosetting og et godt levebrød i «den nye verden». En mer organisert utvandring kom i stand fra 1836 med regelmessige skipsavganger fra Norge, og per 1850 regner man at ca. 18.000 nordmenn hadde utvandret til Amerika. De var emigranter.

Utvandringen tiltok utover i 1850- og særlig 1860-årene, og myndighetene i Norge så etter hvert et behov for å holde kontroll med denne økende trafikken, først og fremst med de agentene som på vegne av linjeselskapene tegnet befordringskontrakter (billetter) med utvandrerne. Ifølge en provisorisk anordning fra 06.04.1867 og etterfølgende lov fra 22.05.1869 måtte agentene stille økonomisk sikkerhet for at utvandrerne ble befordret (transportert) helt frem til bestemmelses-stedet i kontrakten, og de var dessuten pålagt å gjøre undersøkelser for å hindre personer i å utvandre hvis de var ettersøkt av påtalemyndigheten, hadde bidragsplikt, utestående verneplikt e.a.

Agentene tegnet kontrakt med utvandrerne på sine kontorer, og gav dem en «forskudds-kvittering» på betalt billett. Ved dagens slutt overbrakte så agentene dagens kontrakter og en fortegnelse over disse (utvandrerne) til politikammeret i byen, der utvandrerne så snart som mulig etterpå med medbrakt forskuddskvittering kunne få sine kontrakter utlevert, undertegnet av politimesteren. Fortegnelsen over utvandrerne og deres kontrakter ble samtidig innført i politikammerets emigrantprotokoll.

I Arkivverket (statsarkivene) er det i arkivene fra Politi- og lensmannsetaten bevart til sammen 125 emigrantprotokoller i original, fra politikamrene i 12 byer:

• Kristiania/Oslo (45 protokoller, 1867-1966)
• Bergen (26, 1874-1971)
• Trondheim (17, 1867-1975)
• Stavanger (2, 1929-1967)
• Kristiansand (14, 1873-1974)
• Arendal (2, 1916-1946)
• Larvik (5, 1887-1970)
• Ålesund (5, 1878-1923)
• Kristiansund (6, 1882-1959)
• Molde (1, 1881-1895)
• Fredrikstad (1, 1883-1890)
• Sandefjord (1, 1904-1921)

I tillegg er fortsettelsen av protokoll 1 fra Ålesund funnet som noen sider i en annen protokoll, så vi regner den som en egen. Alle disse 126 protokollene er tilgjengelige i Digitalarkivet i skannet versjon.

Oversikten ovenfor indikerer at en del emigrantprotokoller har gått tapt før de ble avlevert til Arkivverket. Det største savnet er protokollene fra Stavanger 1867-1928, som gikk tapt ved brann på politikammeret der i 1929. Videre er protokollen fra Bergen 1867-1873 borte, det samme med protokollene frem til 1916 fra Arendal, etter 1923 fra Ålesund og kanskje flere. Notater i andre protokoller tyder på at det også kan ha vært ført emigrantprotokoller ved politikammeret i Drammen, men disse er ikke funnet. Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsket også å følge med i det store samfunnsomveltningen som utvandringen innebar, og påla etter hvert politikamrene å sende dem avskrifter av emigrantprotokollene til statistisk bruk. Fra 1903 finnes disse avskriftene i form av lister som ligger i mapper for hver by i pakker for hvert år i arkivet fra SSB. Disse avskriftene er viktige erstatninger der de originale protokollene har gått tapt. Dette emigrant-materialet fra SSB er (foreløpig) ikke skannet.

Emigrantprotokollene fra perioden 1867-1930 har vært søkbare (på navn etc.) i Digitalarkivet siden ca. 2003, men det søkbare materialet har hatt en del skavanker. Spesielt materialet fra Kristiania/Oslo har vært fordelt på «databaser» med stort overlapp (dubletter), betydelige lakuner (mangler), og til dels dårlig kvalitet på transkripsjonen. Arkivverket har derfor fra våren 2024 satt i gang et prosjekt for å oppgradere hele materialet fra emigrantprotokollene i anledning utvandringsjubileet i 2025.

Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) fikk oversendt Arkivverkets skannede bilder fra emigrantprotokollene i 2020, og vi fikk deres transkripsjoner tilbake i 2022. Vi har i prosjektet utnyttet disse transkripsjonene på to måter: For den perioden der vi ikke har noen norsk transkripsjon fra før (1931-1975), har vi korrekturbehandlet og supplert AMF-transkripsjonen til god kvalitet for publisering i Digitalarkivet. For den perioden der vi har en norsk transkripsjon fra før (1867-1930), har vi brukt AMF-transkripsjonen til kompletthets- og rekkefølgekontroll av innførslene, siden AMF alltid følger kilden nøye i sitt transkriberingsarbeid. Etter denne oppgraderingen vil det søkbare materialet fra emigrantprotokollene fremstå slik for brukerne av Digitalarkivet:

• Materialet er utvidet til å dekke hele perioden 1867-1964

• Materialet er ordnet protokollvis, og følger protokollene nøye side for side, linje for linje.

• Personene har fått påført en «bildelenke» til den skannede siden der de står i protokollen.

• Personopplysninger som tidligere var stuet sammen i yrkesfeltet og merknadsfeltet, er blitt fordelt på flere spesifikke felt for ulike typer opplysninger.

• Utvandrerne er blitt inndelt i reisegrupper bestående av personer som reiste på samme dag, og der det er oppgitt også på samme skip eller med samme linjeselskap innenfor denne dagen.

• Det er til sammen 129 protokoller i materialet. De tre avskriftene fra emigrantprotokoller som er transkribert fra arkivet fra SSB, er tatt med som egne protokoller (Stavanger 1903-1929, Arendal 1903-1916 og Ålesund 1923-1930).