Odd Vattekar
Odd vokste opp i Vestfold, men har bodd størsteparten av livet sitt i Bærum. Nå bor han på Stabekk sammen med sin kjære Ingrid.
Interessen for slektsgransking kom først etter at jeg ble pensjonist. Jeg hadde nok hørt om Digitalarkivet før det, men visste lite om det enorme kildetilfanget som finnes der. Nå er Digital-arkivet en følgesvenn som er i hyppig bruk. Grunnleggende informasjon finner man selvfølgelig i kirkebøker og folketellinger, men Digitalarkivet er så mye mer enn det. Mye av detaljene, selve ‘krydderet’ i slektshistorien, kan finnes andre steder. Jeg har f.eks. flere sjømenn bakover i slekten, og tilgang til sjømannsrullene har gjort det mulig å dokumentere deres livsløp ned til hver enkelt på- og avmønstring, inkludert havarier, ureglementert rømming fra skip og ulovlig opphold i fremmed land.
Som slektsgransker kan man alltid finne nye kilder å fordype seg i, men i 2019 tenkte jeg at det var tid for å bli med i Digitalarkivets transkriberingsdugnad for folketellingen 1920. Ettersom jeg har aner i både ytre og indre Sogn, begynte jeg med Lavik og Aurland. Senere er det blitt en rekke andre steder.
Mitt første møte med korrektur av AMF-transkriberinger var folketellingen for 1870. Nylig har jeg gått over til korrektur av kirkebøker, og jeg har begynt i Aurland. Selv om det er veldig mye feil i AMF-materialet, så har jeg etter hvert kommet til at det trolig går raskere å gjøre korrektur på AMFs ‘utkast’ enn å starte med blanke ark.
Når jeg forteller andre om arbeidet med transkribering og korrekturlesing, er kommentaren gjerne: «At du gidder! Det må da være fryktelig kjedelig!». Men nei, der er jeg helt uenig. Hvis du er opptatt av historie og slektsgransking, så er det både lærerikt og interessant. Ved hjelp av Digitalarkivet og andre kilder, kan vi finne ut hvor våre aner bodde, hvem de var gift med, hvilke barn de fikk og andre faktaopplysninger. Men vi vet ofte langt mindre om hvordan samfunnsforholdene var i ulike lokalsamfunn i tidligere tider. Gjennom deltagelse i Digitalarkivets dugnader kan man få god innsikt i mange detaljer som bedrer forståelsen av folks levekår den gangen. Byggingen av Bergensbanen og Flåmsbana førte bl.a. til en stor tilstrømming av arbeidskraft til Aurlands-distriktet– særlig unge, ugifte menn. Dette gjenspeiles også i Aurlands kirkebøker; både vielser, fødsler og dødsfall vitner om det. Andelen dødsfall som skyldes arbeidsulykker er f.eks. påfallende.
Som slektsgransker har også jeg hatt stor nytte av at andre allerede har gjort informasjonen jeg søker, lett tilgjengelig. Jeg vil tro at frivillige må ha lagt ned noen hundretusen timer på transkribering og AMF-korrektur. Så da er det kanskje greit å gi noe tilbake til fellesskapet gjennom å bidra litt selv også.