Knut Totland
Knut Totland leder arbeidet med en ny bokserie med gårds- og slektshistorie for Heim i Trøndelag. Han fant raskt ut at AMF-transkriberingene måtte korrekturleses, dersom de skulle kunne tas med i datagrunnlaget for bøkene.
Totland er 43 år gammel, bosatt på Kyrksæterøra i Heim, og er nestleder i Hemne Historielag. Han er aktiv skribent i historielagets årbok, og har også skrevet tre lokalhistoriske bøker som er utgitt av historielaget. Han er selvlært i tolking av gotisk håndskrift, og er tydelig på at dette er noe alle kan lære seg.
- Når det kommer til lesing og transkribering av kilder, er det rett og slett øvelse som gjelder. Og hvis man står fast på noe, kan man gå tilbake senere og se på det med friske øyne. Da kan det ofte være enklere å se hva som står. Det kan ta litt tid å bli vant til enkelte håndskrifter. Personlig synes jeg det generelt er mer utfordrende med håndskrift fra tidlig 1900-tall enn fra 1600-tallet.
I anledning den planlagte bygdebokserien, kartla Totland hvilke lister som måtte korrekturleses. Heim kommune er sammenslått av tidligere Hemne og Halsa, samt deler av Snillfjord kommune. Dette, kombinert med tidligere kommunereformer samt overføring av enkelte gårder fra ett prestegjeld til et annet, gjorde at det ble et stort område som måtte korrekturleses. Totland har korrekturlest 68 lister, med til sammen 46.641 kirkelige handlinger, fra fire forskjellige prestegjeld. Alle disse er nå publiserte og søkbare på Digitalarkivet.
- Kvaliteten på AMF sine transkriberinger var varierende, og det var noen hederlige unntak i de listene jeg har korrekturlest. Men de fleste sto dessverre til stryk. Det var mange graverende feil, og det var tidvis helt umulig å forstå hva det var AMF hadde prøvd å skrive, sier han.
Totland har spesielt bitt seg merke i AMF sine forsøk på å tyde hans eget bosted, Kyrksæterøra.
- Her har jeg hatt mye underholdning, blandet med frustrasjon. Den gamle skrivemåten er Kirksæterøren, som opprinnelig var en husmannsplass under hovedgården Kirksæter, forteller han og kommer med noen eksempler som tydelig viser at arbeidet med korrekturlesing er viktig for at dataene skal ha noen reell verdi:
Kirbjætrøm, Esterdbu, Udsherdker, Kilksaerren, Fiskerhov, Kirkfatorberger, Risbostad, Karbatr, Ravnsborgeie, Hesksæta og Stuksalnøne er bare noen få eksempler på AMF sine forsøk.
-
Ravnsborgeie er et reelt bostedsnavn, men ikke på Kyrksæterøra, presiserer han.
-
Det er en stor fordel med en viss grad av lokalkunnskap når man skal lese korrektur. Et godt eksempel på dette er gårdsnavnet Holden i Heim, som AMF svært ofte har tolket som Halden.
-
Med korrekturlesingen har vi fått rettet opp i alle feilene, slik at materialet kan brukes videre i bygdebokprosjektet, og søkes i blant brukerne av Digitalarkivet. Samarbeidet med Arkivverket har vært upåklagelig hele veien, og jeg vil oppfordre alle interesserte til å bidra med korrekturarbeidet sånn at det blir stadig enklere å få relevante søketreff på Digitalarkivet, avslutter Totland og skyter inn at første bind i gårds- og slektshistorien for Heim er planlagt utgitt i 2025.