Finn kilde
Finn kilde er inngangsporten til det meste av det skannede materialet som er publisert på Digitalarkivet. Lær mer om hvordan du bruker Finn kilde til å søke etter digitalisert arkivmateriale.
Gå til Finn kilde
Finn kilde er en søkefunksjon som søke i kildeinformasjonen til de mange tusen arkivkildene som er lagt ut i Digitalarkivet, slik at du kan finne ut hva slags arkivmateriale som er digitalt tilgjengelig. Du kan for eksempel søke etter arkivmateriale med tilknytning til et bestemt sted, en bestemt tidsperiode eller et bestemt tema. Når du har funnet arkivkildene du er interessert i, kan du gå videre til selve arkivkildene og utforske innholdet i dem.
Du velger selv hvor mange, og hvilke, søkefelt du vil fylle ut. Det er ikke nødvendig å fylle ut søkeskjemaet ovenfra og nedover, for eksempel kan du velge bare å fylle ut geografiske søkekriterier. Når du har fylt ut søkeskjemaet, må du klikke på søkeknappen. Dersom du oppdaterer søkeskjemaet, må du klikke på søkeknappen på nytt, for at søket skal bli oppdatert.
Vær oppmerksom på at du ikke kan bruke Finn kilde til å søke etter personnavn, med mindre personnavnet er en del av kildeinformasjonen: Et søk på Fridtjof Nansen vil gi treff på arkivkilder fra arkivet Arbeidskomitéen for Fridtjof Nansens polarekspedisjon, samt skipstegninger for fartøyet LPG/T Fridtjof Nansen i arkivet Kristiansand mekaniske verksted. For å finne personen Fridtjof Nansen i folketellinger, kirkebøker og andre kilder, må du derimot benytte personsøk.
Fritekstfeltet er plassert øverst og er det enkleste og mest grunnleggende søket. Det kan brukes alene eller i kombinasjon med et av de andre søkene, men det er ikke nødvendig å benytte seg av fritekstfeltet i et søk.
I fritekstfeltet kan du skrive inn så mange søkeord som du ønsker. Du får treff på alle kilder som har minst ett av søkeordene i sine metadata, og jo flere av søkeordene som finnes i en kildes metadata, jo høyere opp på trefflisten kommer kilden.
Eksempler på søkeord er geografiske steder (f.eks. Fredrikstad eller Løten), kildetyper (f.eks. kirkebøker eller skifteprotokoller).
Merk at stjerne (*) er trunkeringstegn på samme måte som i de andre søkene i Digitalarkivet. Det kan være for eksempel være lurt å søke på kirkeb* for å få treff på både kirkebok og kirkebøker. Dersom du bruker flere søkeord og ønsker at ett eller flere av disse må være med treffet, kan du sette pluss (+) foran søkeordet, for eksempel +Larvik. Tilsvarende kan du ekskludere et søkeord ved å sette minus (-) foran søkeordet, for eksempel -Sandefjord.
I periodesøket kan du søke etter arkivmateriale fra en bestemt tidsperiode. Det er to søkefelt, Fra og Til, og du kan fylle inn årstall i ett eller begge felt. Du får treff på digitaliserte kilder som dekker hele eller deler av tidsrommet du søker etter.
- Et søk på Fra 1810 og Til 1820 gir treff på alle kilder som har startår 1820 eller tidligere og sluttår 1810 eller senere.
- Et søk på Fra 1890 (med Til-feltet tomt) gir treff på alle kilder som har sluttår 1890 eller senere.
- Et søk på Til 1915 (med Fra-feltet tomt) gir treff på alle kilder som har startår 1915 eller tidligere.
Det kan forekomme digitaliserte kilder som av ulike årsaker ikke er registrert med årstall. Bruker du periodesøket, vil du ikke få treff på slike kilder.
Under Form kan du velge mellom seks innstillinger:
- Alle formater er standardvalget og betyr at du får treff på alle kilder, uavhengig av hvilken form eller måte de er digitalisert på.
- Skannet betyr at du bare får treff på kilder som er skannet.
- Søkbar betyr at du bare får treff på kilder som har søkbare data i tabellform.
- Fulltekst betyr at du bare får treff på kilder som foreligger som fulltekstavskrifter.
- Lyd betyr at du bare får treff på kilder som er lydfiler.
- Video betyr at du bare får treff på kilder som er videofiler.
Kildene i Digitalarkivet er utstyrt med emneknagger, slik at det på en enkel måte skal være mulig å finne digitalisert arkivmateriale med et bestemt tematisk innhold. Emneknaggsøket gir deg mulighetene til å søke etter kilder som er registrert med spesifikke emneknagger. Eksempler på emneknagger er 2. verdenskrig, dagbøker og kobberverk.
Når du begynner å skrive et ord i emneknaggfeltet, vil det komme opp forslag til emneknagger som du kan søke på. Du kan velge én eller flere emneknagger.
Alle arkivsaker oppbevares et bestemt sted. Det kan være Riksarkivet, et statsarkiv, et kommunalt eller interkommunalt arkiv, et museum osv. Med oppbevaringstedssøket kan du finne digitalisert arkivmateriale fra et bestemt oppbevaringssted.
Når du begynner å skrive et ord i søkefeltet, vil det komme opp forslag til oppbevaringssteder som du kan søke på. Du kan velge ett eller flere oppbevaringssteder.
Alle arkivsaker tilhører et arkiv, og arkivet har oftest navn etter det embetet, den virksomheten eller den personen som har skapt arkivet. Det kan være Aker sorenskriveri, Elverum prestekontor, Administrasjonsrådet eller Venstres Hovedorganisasjon.
Når du begynner å skrive et ord i arkivfeltet, vil det komme opp forslag til arkiver som du kan søke på. Du kan velge ett eller flere arkiver. Merk at arkiver etter privatpersoner gjerne er navngitt med etternavnet først, for eksempel Faye, Andreas.
Kildene i Digitalarkivet er inndelt i kildekategorier med underordnede kildetyper. I kategorisøket kan du velge én eller flere kildetyper eller hele kildekategorier som søkekriterium.
Valgene dine markeres med grønn farge. Har du valgt en hel kildekategori, slik at denne er markert med grønn farge, kursiveres alle de underordnede kildetypene, noe som indikerer at disse er automatisk valgt. For å velge bort en valgt kildetype eller en valgt kildekategori, klikker du på kildetypen eller kildekategorien på nytt, slik at den grønne markeringen forsvinner.
Alle kilder i Digitalarkivet er registrert med hvilke kommuner de dekker, så langt kildene er relevante for spesifikke kommuner. Vi har valgt kommuneinndelingen pr. 1947, fordi dette var tidspunktet da Norge hadde størst antall kommuner. Det gir et så detaljert søk som mulig. For kilder som dekker områder i utlandet, er det registrert passende geografiske enheter, for eksempel Gøteborg og Buenos Aires.
Kommunene er plassert i et hierarki med fylke og landsdel som overordnede nivåer. For utlandet er land det overordnede nivået. Du kan velge én eller flere kommuner ved å klikke på dem, slik at de blir markert med grønn farge. Du kan også velge alle kommuner i et fylke eller i en landsdel; da markeres fylket eller landsdelen med grønn farge, mens alle de underliggende kommunene kursiveres som en indikasjon på at disse er valgt. For å velge bort en valgt kommune, et valgt fylke eller en valgt landsdel, klikker du på de grønne markeringene, slik at disse forsvinner.
Valgte søkekriterier vises i rød ramme med et kryss foran. Ved å klikke på krysset, fjerner du søkekriteriet.
Du kan også enkelt starte forfra, ved å nullstille søket. Knappen for å nullstille er plassert ved siden av søkeknappen.