Sperrede bilder av kirkebøker

I artikkelen om sperrede bilder i Digitalarkivet er det gjort rede for hva slags opplysninger Arkivverket ikke har lov til å publisere fritt tilgjengelig på Internett. For at Arkivverket ikke skal risikere å publisere slike opplysninger fritt tilgjengelig, har Arkivverket følgende prinsipper når det gjelder sperring av de forskjellige listetypene i skannede kirkebøker:

Fødte og døpte er fritt tilgjengelige t.o.m. 1929. F.o.m. 1930 er fødte og døpte sperret i 100 år.

Fra 1935 ble det mulig med såkalt "sterk" adopsjon, som betyr at båndene mellom barnet og de biologiske foreldrene skulle brytes. I slike adopsjonssaker gjelder 100 års taushetsplikt, og Arkivverket regner 100 år fra den adoptertes fødsel. I kirkebøkenes lister over fødte og døpte har prestene notert konkrete opplysninger om at et barn er adoptert og hvem de biologiske foreldrene er, og for disse opplysningene gjelder taushetsplikten. Ved å sperre listene med fødte og døpte f.o.m. 1930, tar Arkivverket høyde for at barn opp til 5 års alder kunne bli adoptert, og at prestene kan ha notert tilleggsopplysninger om "sterke" adopsjoner i lister over fødte og døpte tilbake til 1930.

Opplysninger om adopsjoner foretatt i 1935 eller senere kan også dukke opp i lister over fødte og døpte før 1930. I slike tilfeller kan Arkivverket finne det nødvendig å sperre enkeltoppslag med fødte og døpte også før 1930. For kirkebøker fra Rikshospitalet og eventuelle andre sykehus/fødehjem med mange tilfeller av enslige mødre og ”spesielle” farskapsforhold, benytter Arkivverket av praktiske årsaker 100 års sperring på kirkebøkene i sin helhet.

Merk at det ikke ville vært tilrådelig for Arkivverket bare å sperre kirkebokoppslag som viser konkrete opplysninger om adopsjon. Barn kan ha blitt adoptert bort etter dåpen, uten at prestene har notert dette i kirkebøkene, og da vil barna være innført med sine biologiske foreldre. Det vil ikke være mulig for Arkivverket å oppdage dette, men den som har kjennskap til barna eller foreldrene, vil være i stand til å identifisere en adopsjon. Prinsippet om at listene over fødte og døpte skal være sperret f.o.m. 1930, må derfor praktiseres strengt.

Konfirmerte er sperret i 86 år som følge av hensynet til mulige opplysninger om "sterke" adopsjoner spesielt og opplysninger om religiøs tilhørighet generelt.

Viede, trolovede og lysninger, inkludert borgerlig viede er fritt tilgjengelig t.o.m. 1949. F.o.m. 1950 er disse kategoriene sperret i 82 år. Det at noen har giftet seg, er i seg selv ikke sensitivt, men prestene har i en del tilfeller notert opplysninger som ikke kan publiseres fritt tilgjengelig. Fødsels- og personnummer, samt medlemskap i kirkesamfunn, er eksempler på slike opplysninger.

Døde og begravde og bisatte, inkludert dissentere er sperret i 80 år. Årsaken til dette er at den anførte dødsårsaken i en del tilfeller kan være av sensitiv karakter. Det gjelder særlig opplysninger om arvelige sykdommer, som indirekte vil kunne fortelle om den avdødes etterkommeres helse. Utover dette ønsker Arkivverket å være varsomme med å publisere opplysninger om selvmord, dødfødsler og andre dødsårsaker som allmenn tilgjengeliggjøring av kan være belastende for de etterlatte.

Fra slutten av 1930-tallet opphørte prestenes plikt til å notere dødsårsak i listene over døde og begravde, men mange prester fortsatte likevel å notere dødsårsak. Som følge av dette er teoretisk mulig å gjøre senere årganger med døde og begravde fritt tilgjengelige, men det vil kreve at Arkivverket gjennomgår de aktuelle kirkebøkene for å avklare om det er notert dødsårsak eller ikke.

Dødfødte er sperret i 80 år.

Kommunikanter er sperret i 86 år.

Innmeldte/utmeldte av kirkesamfunn er sperret i 100 år.

Flyttelister er sperret i 100 år.

Dissenterlister er sperret i 80 år (døde og dødfødte), 82 år (viede) og ellers i 100 år. Opplysninger om religiøs oppfatning er i personopplysningsloven definert som sensitive personopplysninger og skal ikke publiseres fritt tilgjengelig på Internett

Løse vedlegg kan inneholde adopsjonsopplysninger og følger derfor samme prinsipp som listene for fødte og døpte, dvs. at løse vedlegg er fritt tilgjengelige t.o.m. 1929, mens løse vedlegg av yngre dato er sperret i 100 år.

Arkivverket revurderer prinsippene for sperring av skannede kirkebøker med ujevne mellomrom. Prinsippene ble sist reviderte og oppdaterte 23. februar 2023.