About transcription

NORSKE PRISONFANGER 1807-1814

I. GENERELT

I sluttfasen av de langvarige Napoleonskrigene var som kjent kongeriket Danmark-Norge i krig med England (1807-14) og dets allierte (Sverige 1808-09 og 1813-14, Russland, Preussen og Mecklenburg 1813-14 og juntaen i Spania 1808-14). Tusenvis av dansker og nordmenn ble i løpet av krigsårene tatt til fange og plassert i engelske fangeleire. Her satt for kortere eller lengre tidsrom menn og gutter i alle aldre fra ca. 70 år og helt ned til 8-10 år. De fleste var sjøfolk fra vanlige han­delsskip som var blitt beslaglagt eller oppbrakt av engelsk­mennene. De øvrige var stort sett mannskap fra norske og dan­ske kapere, eller orlogsfolk. Noen soldater, vesentlig fra de danske øyene St. Thomas og St. Croix i Det Karibiske Hav, fan­tes også blant fangene. Den største samlede gruppe som ble tatt til fange på en gang var mannskapet på linjeskipet "Prins Christian Frederik", Danmark-Norges siste brukbare orlogsskip, som måtte stryke flagget ved Sjællands Odde 22. mars 1808. Omkring 370 av besetningen ble da ført i fangen­skap til England.

Prisonen

Prison betyr rett og slett fengsel på engelsk, men i dansk og norsk språk kom ordet i samtid og ettertid til å få et sær­skilt innhold: det ble fellesbetegnelsen på de fangeleire som engelskmennene opprettet under Napoleonskrigene.

Det var to hovedtyper leire - skipsprison og landprison . Den siste gruppen kan igjen deles i åpne og lukkede landprisoner. På prisonskipene og i de lukkede landprisonene satt fangene bak lås og slå, under militær bevoktning og hovedsaklig på engelsk bekostning. I de åpne landprisonene, paroleleirene , satt fangene på egen bekostning, men med tilskudd av dagpen­ger fra den danske regjering etter høyere satser enn de øvrige fangene. Parolefangene var -privilegerte, ettersom de med visse innskrenkninger kunne bevege seg fritt, men de måtte avgi æresord på at de ville avstå fra fluktforsøk. I de åpne pa­roleleirene satt marineoffiserer og andre militære offiserer, enkelte sivilister, og høyere skipsoffiserer fra handelsflåten. Disse hadde rett til å bringe med seg en oppasser, gjerne en yngre gutt. Hovedmassen av parolefangene kom dermed til å bestå av marineoffiserer, skippere og styrmenn, foruten en del mindreårige gutter. De fleste offiserene fra kaperfar­tøyer ble derimot plassert på prisonskipene.

Hvor ble fangene plassert?

Landprisonene var stort sett spredt over hele Storbritannia, mens skipsprisonene fantes ved sør- og sørøstkysten. De vik­tigste paroleleirene lå i Reading (ca. 50 km vest for London) og Ashburton (i Devon, ca. 30 km nordøst for Plymouth), andre slike var i Moreton Hampstead (i Devon, ca. 15 km nord for Ashburton), Northampton (ca. 90 km nordvest for London) og Peebles (i Skottland, vel 30 km sør for Edinburgh). Den stør­ste lukkede landprisonen var Greenlaw (i Skottland, ved små­byen Pennyquick el. Penicuik, nåværende Glencorse Barrack, ca. 15 km sør for Edinburgh), av mindre betydning var Bristol , Yarmouth (i Norfolk) og Bishop's Waltham (nord for Portsmouth). Av andre lukkede landprisoner kan nevnes Norman Cross i Hun­tingdon, som var den første spesielt for krigsfanger, og Dartmoor i Devon, hvor de aller fleste fangene var franske. De langt fleste dansk-norske fangene satt imidlertid på pri­sonskipene i bukta utenfor småbyene Chatham og Gillingham (et stykke sør for utløpet av Thames), Plymouth i Devon og Ports­mouth i Hampshire. Nevnes må også at 2-300 ble holdt som fan­ger på den britiske øya Barbados i Karibien de tre-fire før­ste månedene i 1808, mens over 1.200 personer satt i for­varing i Göteborg fra senvinteren eller våren 1809 til tidlig samme høst (Sverige hadde sluttet forbund med England 2. feb­ruar 1808).

Etter hvert ble en stadig større del av de dansk-norske fan­gene samlet i Chatham, Plymouth og Portsmouth. Prisonskipene var kasserte orlogsfartøyer, dels engelske, dels erobrede franske, spanske, hollandske eller danske skip. På rekke og rad lå de forankret eller "på svai" på "reviret", d.v.s. far­vannet utenfor den egentlige havna, nedriggete og uten ror, isolerte fra land. Ved Chatham-Gillingham lå 12 fangeskip, foruten ett hospitalsskip. De tolv var "Fyen" , " Kronprins Frederik", "Nassau" (tidl. "Holsten"), "Crusty" ("Thrusty"?), "Samson" ("Sampson"), "Buckingham" (senere erstattet av "Brunswick" ), "Irresistible", "Bahama", "Canada" ("Candida"?), "Glory" ("Gloire"?) og "Belliqueux". De tre førstnevnte var blitt erobret ved København, henholdsvis i 1807, 1807 og 1801.

I Plymouth fantes først 8, deretter 12 skip, i tillegg til 1 hospitalsskip: "Prince", "Panther", "Bienfaisant", "Brave", "St. Nicolas", "Europe", "St. Isidore", "Hector", "Fame", "Ganges", "Genereux" og "Oiseau".

Av de 8 eller flere skipene som lå i Portsmouth kjennes bare ved navn "Proteus" ("Prothee"), "Niger" og hospitalsskipet "Gladiator". I Göteborg er nevnt den engelske prisonbriggen "Nelly".

Skipsprisonene sorterte forøvrig under det engelske Admirali­tetet. Det kontrollerende organ var det såkalte Transport­kontoret - Transport Office eller Transport Board .

Hvor mange satt i fangenskap?

Allerede i juli og august 1807 begynte engelskmennene å opp­bringe og beslaglegge norske og danske skip, mens besetningen stort sett fikk gå fritt i land. Den 1. oktober var antallet beslaglagte dansk-norske skip kommet opp i 335 totalt, hvorav 203 bare i Portsmouth. Den offisielle krigserklæringen kom ikke før 4. november 1807, men på det tidspunkt var flere sjøfolk blitt fengslet. Fangeprotokollene viser at mottaket av fanger begynte 3. oktober i Chatham, 11. november i Ports­mouth, 12. november i Greenlaw, 14. november i Reading og 9. desember i Plymouth.

Det totale antall krigsfanger fra Norge, Danmark og hertug­dømmene Schleswig-Holstein skal angivelig ha vært ca. 7.000 i løpet av hele krigen. Hvor mange av disse som var norske er høyst usikkert, men å gjette på et antall av 4-5.000 burde ikke være urimelig. Ifølge Carl Roos (se litteraturliste se­nere) kom iallfall "et overvejende antal" av fangene fra Norge. Da 6-700 parolefanger ble frigitt i anledning av det engelske regjeringsjubiléet i oktober 1809, var bare ca. 200 fra Dan­mark og hertugdømmene, resten var norske. Et brev av 18. mai 1814, underskrevet av 15 norske parolefanger i Reading, for­teller at 800 norske fanger i Chatham hadde avvist et engelsk tilbud om frigivelse på betingelse av at de ville erkjenne seg som svenske undersåtter. Bare disse utgjorde nesten halvparten av alle dansk-norske krigsfanger i samtlige leire på daværende tidspunkt.

Så mange som 7.000 satt naturligvis aldri i fangenskap sam­tidig . I januar 1809 ble det regnet med totalt 3.547 krigs­fanger fra Norge, Danmark og hertugdømmene i engelske prisoner. Dette tallet sank sterkt til 2.700 i 1810 og 2.038 i 1811, for så å avta mer moderat til 1.918 i 1812, 1.825 i 1813 og 1.751 i 1814. Det later til at det ble tatt flere fanger pr. år de første krigsårene enn senere. Dernest gjorde avgangen fra lei­rene sin virkning. Adskillige slapp fri fra fangenskapet ved mer eller mindre frivillig å gå i engelsk tjeneste. Andre ble utvekslet med engelske fanger eller frigitt på annen måte. Noen døde i fangenskap, mens enkelte greide å rømme.

Entring

I de fleste fangeleirene var fangene til stadighet utsatt for press fra engelsk side med løfte om frigivelse mot å gå i en­gelsk tjeneste. En betydelig andel (kanskje et sted mellom fjerdeparten og tredjeparten?) av de dansk-norske krigsfangene tok da også hyre på engelske handelsfartøyer, som regel Ost­indiafarere. Denne måten å slippe unna fangenskapet på ble naturligvis mislikt og foraktet både av de igjenværende med­fangene og opinionen i hjemlandet, men "entring til koffardis" ble likevel ikke betraktet som landsforræderi. Adskillig al­vorligere var derimot "entring til orlogs", d.v.s. å gå i engelsk krigstjeneste. Nordmenn og dansker som ble funnet om bord på engelske orlogsfartøyer av sine landsmenn ble "belønnet" med standrett. Den norskfødte presten Ulrik Fredrik Rosing, som virket blant prisonfangene fram til 1811, anslår at bare ca. 300 av ialt 7.000 krigsfanger gikk i engelsk krigs­tjeneste, d.v.s. mindre enn 5 %. I virkeligheten var nok tallet noe høyere, later det til.

Årsakene til at man entret og gikk i fiendtlig tjeneste kunne være så forskjellige. Her skal bare pekes på at da dagpengene hjemmefra (utbetalt fra desember 1808) stoppet opp i juli 1811 etter statsbankerotten, havnet spesielt mange i tjeneste hos engelskmennene.

Frigivelse og hjemkomst

Den 25. januar 1814 fikk fangene på prisonskipet "Fyen" ved Chatham offisiell beskjed om at freden var sluttet elleve dager tidligere, men fredsslutningen ble ikke ratifisert før i april. Deretter begynte så smått frigivelsen av de fangene som fremdeles satt i prisonen. En god del dansker og nordmenn ble dimittert fra Chatham i juni og sendt til Tönning eller Tönningen ("Tonningen") i Holstein. Hovedmengden av nordmenn måtte likevel vente helt til 24. september 1814, da de ble sendt hjem med de to svenske fregattene "Chapman" og "Euredice". De siste ble ikke løslatt fra Chatham før i oktober, 3/4 år etter at krigstilstanden var opphørt!

Mange av de fangene som av forskjellige grunner var blitt frigitt i løpet av krigen hadde selv måttet ta seg hjem etter beste evne, det ville i praksis si å skaffe seg hyre på et skip som skulle over til kontinentet eller direkte til Norge. Da den såkalte lisenstrafikken kom i gang i 1809, ble det let­tere å komme seg hjem. Det hendte også at engelskmennene kunne komme om bord på lisensskip og plukke ut mannskaper til orlogs­tjeneste, mens skipperen ble henvist til å erstatte besetningen med folk fra prisonen. De som ble satt fri fra prisonen med ordre om å komme seg hjem var ellers utsatt for de såkalte press gangs , som med loven i ryggen kunne overmanne og bort­føre alle høvelige mannspersoner til tjeneste på orlogsflåten. Disse pressgjengerne var forøvrig allerede før krigen en kon­stant trusel for også utenlandske sjøfolk i land, deriblant nordmenn og dansker.

Den videre skjebne er ukjent for mange av dem som entret, men det var sikkert adskillige som aldri mer kom tilbake til fedrelandet. Fra sommeren 1814 og utover i 1815 og 1816 ble flere nordmenn (derav 79 fra Agder-fylkene) sendt hjem på offentlig bekostning, med bistand av den svenske konsulen i London. På langt nær alle av disse hadde vært innom prisonen, og enkelte uteseilere hadde ikke vært hjemme på over tjue år. Felles for alle var imidlertid at de hadde vært i engelsk tjeneste og senere ikke var i stand til å komme seg hjem på egen hånd.

Litteratur:

Carl Roos: Prisonen. Danske og norske krigsfanger i England 1807- 1814. København 1953.

Joh. N. Tønnessen: Kaperfart og skipsfart 1807-1814. Oslo 1955.

H.F. Kiær: Rulle over Prins Christian Frederiks besætning 1808. Tidsskrift for Søvæsen. København 1958.

Dansk-norske skib prisedømt i England 1807-15. Bind I-II. Avskrift på Statsarkivet i Kr.sand etter en avskrift i Rigsarkivet i København.

Sverre Ordahl: Egder i engelsk teneste 1807-1814. Artikkel i Agder Historielags Årsskrift nr. 60, 1984.

Håkon Finstad: Blant fiendlige fregatter og i prisonens kvalm. Nærbilder fra Kragerø sjøfartshistorie under krigen 1807-1814. Kragerø 1981.

II. FANGEPROTOKOLLER. MIKROFILMKATALOG

I det engelske Admiralitetets arkiv i Public Record Office i London finnes en rekke protokoller med fortegnelser over krigsfanger fra Napoleonskrigenes tid. Etter initiativ fra tidligere skolesjef i Lillesand, Kjell Rosenberg , ble de vik­tigste fangeprotokollene over de dansk-norske fangene avfoto­grafert i 1979 på 6 mikrofilmer. Mikrofilmene har siden vært tilgjengelige for publikum både på Statsarkivet i Kristiansand og Aust-Agder-Arkivet i Arendal. Katalog over de protokollene som her finnes på mikrofilm følger:

Film nr.
1
2
3
4
5
6

I brev fra Public Record Office dat. 19.05.1978 (SAK jnr. 1204/1978) nevnes også noen få andre fangeprotokoller som hittil ikke er blitt avfotografert eller systematisk regi­strert fra norsk side. Da disse kan inneholde opplysninger om enkelte norske og danske krigsfanger, skal her gjengis en kortfattet oversikt:

ADM 103/36-39 Soldater i fransk tjeneste, deriblant enkelte skandinaver.

ADM 103/455-457 Inkl. mange nederlendere og noen tyskere. Mangler opplysninger om fødested.

ADM 103/624 Liste over døde krigsfanger, nesten alle franske eller i fransk tjeneste.

Opplysninger i de forskjellige typer fangeprotokoller

Protokollene kan deles opp i to hovedtyper, alt etter hvilket skjematisk mønster de forskjellige opplysningene er satt opp.

a) Protokollene fra Chatham-Gillingham, Greenlaw Depot, Plymouth og den ene fra Portsmouth (ADM 103/60, 103/61, 103/62, 103/63, 103/64, 103/135, 103/403, 103/429, 103/188, 103/271 og 103/376) er oppdelt i følgende hovedrubrikker:

-Number. -Nummer.

-By what Ship, or how taken. -Av hvilket skip, eller hvordan tatt.

-Time when. -Tidspunkt.

-Place where. -Hvor.

-Name of Prize. -Prisens navn.

-Whether Man of War, Privateer, -Krigsskip, kaperfartøy, eller

or Merchant-Vessel. handelsfartøy.

-Prisoners' Names. -Fangenes navn.

-Quality. -Stilling.

-Time when received into Custody. -Tidspunkt for mottak til for­varing.

-From what Ship, or whence received. -Mottatt fra hvilket skip, eller hvorfra.

-Place of Nativity. -Fødested.

-DESCRIPTION. -BESKRIVELSE.

-Age. -Alder.

-Stature. -Høyde.

-Person. -Figur (kroppsbygning).

-Visage and Complexion. -Ansikt, form og farge.

-Hair. -Hår.

-Eyes. -Øyne.

-Marks or Wounds. -Kjennemerker eller skader.

-SUPPLIES OF BEDDING AND -FORSYNINGER AV SENGETØY OG

CLOTHING ... KLÆR. (Flere underpunkter).

-Exchanged, Discharged, Died, or -Utvekslet, avgitt, død eller

Escaped. rømt.

-Time when. -Tidspunkt.

-Whither, and by what Order if -Hvorhen, og ifølge hvilken

discharged. ordre hvis avgitt.

Protokollene som er ført etter ovenstående skjema må betegnes som de mest interessante, først og fremst fordi de inneholder opplys­ninger om bl.a., fødested og alder i tillegg til navnet. Dette øker muligheten for nærmere identifisering av fangene ut fra andre kil­der. Navneregisteret er utarbeidet på grunnlag av disse protokol­lene med oppgitt fødested og alder.

b) Den andre hovedtypen omfatter protokollene fra Barbados, Goteborg, Greenlaw og den ene fra Portsmouth (ADM 103/15, 103/151, 103/152 og 103/344). I disse finnes følgende hovedrubrikker:

-Current Number -Løpenummer.

-By what Ship, or how taken. -Tatt av hvilket skip,

eller hvordan.

-Time when. -Tidspunkt.

-Place where. -Hvor.

-Name of Prize. -Prisens navn.

-Whether Man of War, Privateer, -Krigsskip, kaperfartøy

or Merchant Vessel. eller handelsfartøy.

-Prisoners' Names. -Fangenes navn.

-Quality. -Stilling.

-Time when received into Custody. -Tidspunkt for mottak til forvaring.

-From what Ship or whence received. -Mottatt fra hvilket skip, eller hvorfra.

-Exchanged, Discharged, Died, or -Utvekslet, avgitt, død eller rømt.

Escaped.

-Time when. -Tidspunkt.

-Whither, and by what Order, or -Hvorhen, og ifølge hvil­ken ordre, eller løpenr.

Number of Re-entry. ved ny innskrivelse.

Protokollen for parolefangene i Reading (ADM 103/597) er en variant av denne typen:

-Current Number.

-Name of Prize.

-When taken.

-Whether Man of War, Privateer, or Merchant Vessel.

-Prisoners' Names.

-Quality. Navy/Army.

-Time when received on Parole.

-From whom or whence received.

-Exch. Disch. Died, or Run.

-Time when.

-Whither, and by what Order, if Discharged.

Vi ser at alle protokollene under b) mangler opplysninger om både fødested og alder. Navnene er ikke tatt med i registeret p.g.a. små muligheter for identifikasjon.

c) Lista over utvekslingene av britiske og danske krigsfanger er satt opp etter følgende mønster:

-British released.

-Ranks.

-Ship or Corps.

-Value.

-Danish released.

-Ranks.

-Ship or Corps.

-Where detained.

-Value.

-Date of their Certificate.

-Remarks.

Ikke alle protokollene er til enhver tid like samvittighetsfullt og nøyaktig ført, og ved mangelfull utfylling av rubrikkene kan selvfølgelig verdien av en protokoll bli betraktelig redusert. F.eks. er protokollene fra Greenlaw Depot og Plymouth (ADM 103/153 og ADM 103/271) for en stor del uten opplysninger om fødested og alder, selv om protokollene hører til hovedtype a).

III. NAVNEREGISTER

Databasen over norske prison-fanger bygger på et eldre manuelt navneregister på kartotek-kort. Dette registeret ble utarbeidet ved Statsarkivet i Kristiansand i 1987 på grunnlag av de mest fullstendige fangeprotokollene som finnes på mikrofilmene. Siktemålet var å få registrert flest mulig av de norske krigs­fangene. Et utvalg av de viktigste opplysninger fra proto­kollene ble tatt med på kortene, som er satt opp etter føl­gende hovedmønster på fire linjer:

1. Navn .

2. Fødested , alder (ved mottak i fangeleiren), stilling/rang .

3. Dato for kapring/arrestasjon, sted , prisens navn (og hvil­ken type av fartøy).

4. Opplysninger om avgang fra fangeleiren: a) Utvekslet, overført, løslatt, død eller rømt. b) Dato. c) Opplys­ninger om hvorhen overført eller avgitt (sted eller skipets navn), eventuelt om dødsårsak eller sykdoms­symptomer.

Nederst på hvert kort ble henvist til protokoll og fangenr. Mellom linjene er i en del tilfelle gitt opplysninger om overføringer fra en fangeleir til en annen eller fra et pri­sonskip til et annet. Enkelte andre avvik fra hovedmønsteret kan også forekomme. Opplysninger fra fangeprotokollene for Chatham-Gillingham ble stort sett skrevet med blått, fra de øvrige fangeleirene med sort.

De opprinnelige kortene ble ordnet i alfabetisk rekkefølge etter fornavn. Den ofte feilaktige engelske skrivemåten er etter beste skjønn forsøkt normalisert til norske og danske navneformer. Likevel forekommer det en rekke navn som ikke med en viss sikkerhet kan "fornorskes". Andre navn er forkortet på en slik måte at det foreligger flere tolkningsmuligheter. De verste tvils­tilfellene følger her i alfabetisk orden:

A tt , Alick, Ane (el. Oue?), Anne, Annes, Annus, Argien, Arm, Asverius, B d , B t , Ballo (Ballow), Bentinger, Bono, Boyon, Carsen, Ge s , Gens, Handers (Hander), Hanfin, Hesp n , Hon, Ino, Iven, Jams, Jehnund (Jesmund?), Jerick, Jetman, Joger, Kares, Kent (Keut?), Kaaze, Larsen, Leander, Legbrand (Sigbrand?), Magden, Maniky, Meyndert, Mores, Oll, Oue (Ane?), Piert, Remes, Remke, Riemlert, Rijnem, Rokert, Seu (Leu?), Sigbrand (Legbrand?), Singdah, Smarten, Sp n , Stibbert, Stork, Sy, Tannias (Tarmias?), Teier, Thoh l , Toes, Tonier (Terier?), Torg en , Torgen, Torgon, Torsen, Trov, Turgen, Tyre, Wade, Wookert.

Det ble funnet mest hensiktsmessig å samle under ett en del grupper av nær beslektede navneformer eller vari­anter av samme fornavn. Slike grupper danner f.eks. Anders/Andreas, Anton/Antoni/Anthony, Christen/Christian, Eilef/Ellef, Eilert/Ellert, Hallvard/Halvor, Helge/Helje, Lawrence/Lorents, Michael/Mikal/Mikkel, Peder/Peter/Petter, Sivert/Sjur/Syvert, Thomas/Thommes, til en viss grad Tallak/Tollak/Tollef/Tolli/Tellef og Terje/Torje/Torjus, Wilhelm/Willem/Willum/William og Aanen/Aanon/Aanund.

En god del stedsnavn kan også være vanskelig å identifisere sikkert pga. den engelske stavemåten. I andre tilfelle kan det være tvil mellom to forskjellige steder med tilnærmet samme navn, eksempelvis Fredrikstad i Norge-Friedrichstadt i Schleswig-Holstein, Bergen i Norge-Bergen i Nederland-Bergen i Tyskland, Kongsberg i Norge-Königsberg i Øst-Preussen. Som hovedregel er også blitt registrert de krigsfanger hvis norske opprinnelse kan være usikker eller kanskje tom. tvilsom. Forøvrig må man være oppmerksom på at opplysningene om føde­sted ikke alltid er helt pålitelige. Ofte oppgis bare nærmeste større by for personer fra landdistriktene. Andre ganger kan man få mistanke om at bosted er oppgitt i stedet for fødested.

I registeret er opplysningene delvis oversatt til norsk, delvis er den engelske språkdrakt beholdt i tilfelle hvor ord og ut­trykk er vanskelig å tolke eller hvor engelsk språk synes å være mer presist og dekkende.

Navneregisteret består av 3.142 poster. Vi må regne med at blant disse er noen dansker og utlendinger blitt tatt med. I noen tilfelle foreligger det nok også mer enn en post på samme person, selv om det er forsøkt å føre alle opp­lysninger om samme person fra forskjellige fangeleire eller mer enn ett opphold i prisonen på samme kort. På den annen side er bare fangenes fødested oppgitt, og dette betyr sik­kert at en del nordmenn født i utlandet ikke er blitt regi­strert. Alt i alt kan vi kanskje anta at registeret om­fatter ca. 2.500 norske krigsfanger, anslagsvis godt og vel halvparten av det totale antall nordmenn i engelsk fangenskap. Registeret er blitt utarbeidet på grunnlag av de mest full­stendige fangeprotokollene, dvs. de som har opplysninger om fødested og alder. De protokollene som ikke er blitt sys­tematisk gjennomgått omfatter flesteparten av de dansk-norske fangene som satt i Plymouth (ca. 1.600 fangenr.), Reading (ca. 550 fangenr.), Greenlaw (ca. 900 fangenr.) og Greenlaw Depot (ca. 300 fangenr.), foruten alle i Göteborg (1.243 fan­genr.) og på Barbados (290 fangenr.) - tilsammen omkring 4.800-4.900 fangenr. En del av disse ble overført til eller fra Chatham i løpet av krigen og er dermed likevel blitt med i navneregisteret. Resten, kanskje så mange som et sted mellom 1.500 og 2.000 nordmenn, finnes altså på mikrofilmene, men er ikke blitt med i navneregisteret. Det er viktig å være klar over dette når man er på leting etter en navngitt prisonfange som man ikke finner i registeret.

I tillegg til Statsarkivet i Kristiansand har også Riksarkivet (Oslo) mikrofilmene.

Forkortelser og forklaringer av ord som forekommer i fangeprotokollene

B.L. = Board's Letter, brev fra Transport Board eller Transport Office (transportkontoret), det kontrol­lerende organ for prisonene.

B.O. = Board's Order, ordre fra transportkontoret.

Collier = kullskip.

E.I. = East Indiaman, Ostindiafarer.

F.C. eller False Cert. = False Certificate, falske papirer. Finnes anmerket i protokollen med

blyant for en del skippere i slutten av juli 1813. Ingen av disse fin­nes overført til Reading som parolefanger.

G.B. = Gun Boat, kanonbåt.

H.M.S. = His Majesty's Ship eller His Majesty's Service.

L.M. = Letter of Marque, kaperbrev.

M.O.W. eller M.W = Man of War, krigsskip.

M.S. = Merchant Ship, handelsskip.

M.V. = Merchant Vessel, handelsfartøy.

P. = Privateer, kaperfartøy.

Packet = pakettbåt.

R l eller Roy l = Royal, kongelig.

Store Ship = depotskip.

Statsarkivet i Kristiansand, 17. november 2003

Oddleif Lian