Kirkebøker fra Ulvik på hyllen i Statsarkivet i Bergen. Foto: Tone Merete Bruvik

Kirkebøker

Arkivverket har skanna og gjort tilgjengelig de aller fleste kirkebøkene som oppbevares i statsarkivene. I tillegg er millioner av personposter fra kirkebøkene søkbare.

Den eldste norske kirkeboka er fra Andebu i Vestfold og begynner i 1623. Det er likevel sparsomt med kirkebøker fra 1600-tallet, og først fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld og sokn.

Kirkebøkene er uvurderlig kildemateriale for slektsgranskere, men de er også viktig kildemateriale for historikere og folkeminnegranskere. I annen halvdel av 1900-tallet ble derfor de aller fleste kirkebøkene som da fantes i statsarkivene, mikrofilmet. Fra 2004 skanna Arkivverket disse mikrofilmene, og 8. november 2005 ble de første bildene publisert i Digitalarkivet. De vel 2,2 millioner bildene som ble skanna fra mikrofilm, utgjør fremdeles grunnstammen av skanna kirkebøker i Digitalarkivet. Siden begynnelsen av 2000-tallet har statsarkivene fått avlevert mange kirkebøker som ikke har blitt mikrofilmet. Disse skannes fra original, og bildene er derfor i farger, mens bildene som er skanna fra mikrofilm, er i gråtoner. Pr. 2017 er det skanna og publisert omkring 400 000 kirkebokbilder i farger. Der hvor kvaliteten på mikrofilmbildene er dårlig, har det skjedd at kirkebøkene er skanna på nytt i farger. Dette er aktuelt for flere kirkebøker, men det er alltid et spørsmål om prioritering opp mot skanning av annet arkivmateriale.

Hvorfor er ikke alle kirkebøker skanna?

For at ei kirkebok skal bli skanna, er det en nødvendig forutsetning at den er avlevert til Arkivverket. Papirbasert kirkebokføring ble avviklet ved utgangen av 2012, og Den norske kirke fører nå kun elektronisk kirkebok. Men kirkebøker på papir fungerer fremdeles som oppslagsverk for kirkekontorene vedrørende eldre opplysninger som ikke finnes i den elektroniske kirkeboka. Etter gjeldende regler skal ministerialbøker avleveres til statsarkivene 80 år etter siste innførsel, mens klokkerbøker skal avleveres så snart de er utskrevet. Dette betyr at kirkekontorene pr. 2017 har rett til å oppbevare ministerialbøker som er utskrevet i 1937 eller senere, og da det ofte kan ha gått 20-30 år mellom første og siste innførsel, vil kirkekontorene i mange tilfeller ennå oppbevare ministerialbøker som starter på begynnelsen av 1900-tallet. Arkivverket forsøker å skanne kirkebøkene fortløpende etter hvert som de blir avlevert, men et visst etterslep må påregnes. Nyere klokkerbøker blir oftest ikke prioritert, da innholdet i overveiende grad ikke kan være fritt tilgjengelig.

Følgende kirkebøker skanna fra mikrofilm har så langt ikke blitt publisert:

  • Årstad prestegjeld, Årstad sokn: Klokkerbok nr. A1, 1886-1896, pga. ufullstendig mikrofilm.
  • Trondheim, Domkirken sokn: Kirkebok nr. 601B01, residerende kapellans bok 1806-1808, pga. indekseringsproblematikk.

Søkbare kirkebøker

Mange av kirkebøkene blir transkribert og publisert i Digitalarkivets database slik at det er mulig å søke i informasjonen i kirkebøkene. Selv om de transkriberte dataene utgjør mange millioner poster, er det likevel bare noen få prosent av alle kirkebøkene som er søkbare. Under transkribering blir alle data fra en liste/handling i en kirkebok tastet etter en standard for kirkebokregistrering, Kyrre. Dataene blir så publisert i Digitalarkivet og er dermed søkbare. Alle data blir samlet i en stor database, så det er mulig å søke gjennom alle transkriberte kilder eller å foreta et utvalg som det skal søkes i. Det er også mulig å søke i dataene utfra kirkeboksliste eller handling (dåp, vielse, gravferd osv.).

  • Personsøk i kirkebøker: Se Flere søkeinnganger under søkefeltet på Digitalarkivets forside.

Arbeidet med transkriberingen av kirkebøker gjøres dels i Arkivverket, men mesteparten av arbeidet utføres av privatpersoner og foreninger. Foreningen Slekt og Data er en særlig stor bidragsyter. Privatpersoner og foreninger er selv ansvarlig for dataene sine og får gjesterom i Digitalpensjonatet, mens Slekt og Data har en samarbeidsavtale med Riksarkivaren og overlater dataene til Arkivverket. Det pågår stadig dugnader for transkribering og det er åpent for alle å bli med.

Kirkebøker og personvern

Kirkebøker kan inneholde taushetsbelagte persondata. Også persondata som ikke er taushetsbelagte, kan være sensitive og ikke tillatt å gjøre fritt tilgjengelig på Internett. Av hensyn til personvern kan Arkivverket derfor ikke tilgjengeliggjøre enhver kirkebok i Digitalarkivet. Du kan lese mer i en egen artikkel om hva taushetsbelagte og sensitive data i arkivene har å si for hva som hva som publiseres fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, samt i en særskilt artikkel om kirkebøker.