Kirkebøker
Arkivverket har skanna og gjort tilgjengelig de aller fleste kirkebøkene som oppbevares i statsarkivene. I tillegg er millioner av personposter fra kirkebøkene søkbare.
Den eldste norske kirkeboka er fra Andebu i Vestfold og begynner i 1623. Det er likevel sparsomt med kirkebøker fra 1600-tallet, og først fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld og sokn.
Kirkebøkene er uvurderlig kildemateriale for slektsgranskere, men de er også viktig kildemateriale for historikere og folkeminnegranskere. I annen halvdel av 1900-tallet ble derfor de aller fleste kirkebøkene som da fantes i statsarkivene, mikrofilmet. Fra 2004 skanna Arkivverket disse mikrofilmene, og 8. november 2005 ble de første bildene publisert i Digitalarkivet. De vel 2,2 millioner bildene som ble skanna fra mikrofilm, utgjør fremdeles grunnstammen av skanna kirkebøker i Digitalarkivet. Siden begynnelsen av 2000-tallet har statsarkivene fått avlevert mange kirkebøker som ikke har blitt mikrofilmet. Disse skannes fra original, og bildene er derfor i farger, mens bildene som er skanna fra mikrofilm, er i gråtoner. Pr. 2017 er det skanna og publisert omkring 400 000 kirkebokbilder i farger. Der hvor kvaliteten på mikrofilmbildene er dårlig, har det skjedd at kirkebøkene er skanna på nytt i farger. Dette er aktuelt for flere kirkebøker, men det er alltid et spørsmål om prioritering opp mot skanning av annet arkivmateriale.
- Bla i kirkebøker fra Norge
- Bla i kirkebøker fra utlandet (hovedsaklig fra norske sjømannkirker og misjonstasjoner)
Hvorfor er ikke alle kirkebøker skanna?
Følgende kirkebøker skanna fra mikrofilm har så langt ikke blitt publisert:
- Årstad prestegjeld, Årstad sokn: Klokkerbok nr. A1, 1886-1896, pga. ufullstendig mikrofilm.
- Trondheim, Domkirken sokn: Kirkebok nr. 601B01, residerende kapellans bok 1806-1808, pga. indekseringsproblematikk.
Vær også oppmerksom på at Arkivverket fra og med oktober 2024 vil publisere skanna kirkebøker uten indeksering, som en midlertidig ordning. Les mer om hva det innebærer.
Søkbare kirkebøker
Mange av kirkebøkene blir registrert og publisert i Digitalarkivets database slik at det er mulig å søke i informasjonen i kirkebøkene. Selv om de registrerte dataene utgjør mange millioner poster, er det likevel bare noen få prosent av alle kirkebøkene som er søkbare. Under registreringen blir alle data fra en liste/handling i en kirkebok tastet etter en standard for kirkebokregistrering, Kyrre. Dataene blir så publisert i Digitalarkivet og er dermed søkbare. Alle data blir samlet i en stor database, så det er mulig å søke gjennom alle registrerte kilder eller å foreta et utvalg som det skal søkes i. Det er også mulig å søke i dataene utfra kirkeboksliste eller handling (dåp, vielse, gravferd osv.).
- Personsøk i kirkebøker: Se Flere søkeinnganger under søkefeltet på Digitalarkivets forside.
Arbeidet med registreringen av kirkebøker gjøres dels i Arkivverket, men mesteparten av arbeidet utføres av privatpersoner og foreninger. Foreningen Slekt og Data er en særlig stor bidragsyter. Det pågår stadig dugnader for registrering og det er åpent for alle å bli med.
Kirkebøker og personvern
Kirkebøker kan inneholde taushetsbelagte persondata. Også persondata som ikke er taushetsbelagte, kan være sensitive og ikke tillatt å gjøre fritt tilgjengelig på Internett. Av hensyn til personvern kan Arkivverket derfor ikke tilgjengeliggjøre enhver kirkebok i Digitalarkivet. Du kan lese mer i en egen artikkel om hva taushetsbelagte og sensitive data i arkivene har å si for hva som hva som publiseres fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, samt i en særskilt artikkel om kirkebøker.
