Personliste i folketellingen 1815 for Leikanger (SAB, Leikanger Sokneprestembete).
Personliste i folketellingen 1815 for Leikanger (SAB, Leikanger Sokneprestembete).

Folketellinger og manntall

Fra midten av 1600-tallet har det vært viktig for myndighetene å holde oversikt befolkningens antall og sammensetning. Her finner du statlige folketellinger og manntall, samt enkelte kommunale folketellinger.

Manntallene fra 1660-tallet og 1701

Det ble tatt opp manntall på 1660-tallet og i 1701. En del av manntallene har gått tapt gjennom årenes løp, og særlig i 1701-manntallet er det store mangler med hensyn til hva som er bevart. Manntallene er skanna i sin helhet, og enkelte av manntallene foreligger også i søkbar form. Tidligere var en større del av manntallene fra 1660-tallet søkbare, men dataene er så dårlige, at det er nødvendig med en omfattende gjennomgang av dem, før de kan republiseres.

Folketellinga 1801

Folketellinga 1801 er skanna i sin helhet og er også komplett i søkbar form. Av større mangler i originalmaterialet kjennes Holt prestegjeld i Aust-Agder og Maridalen i Aker prestegjeld (nå Oslo kommune).

Folketellingene 1815-1855

Mellom 1815 og 1855 ble det gjennomført folketellinger hvert tiende år. Disse tellingene var numeriske, dvs. at innbyggerne ikke ble registrert med navn, men kun talt og fordelt i kategorier etter alder, yrke etc. Folketellingsmaterialet er derfor i hovedsak statistisk, men for enkelte prestegjeld er det likevel bevart navnelister, som trolig har tjent som kladd eller grunnlag for de statistiske dataene som skulle sendes inn til myndighetene. Det statistiske materialet i Statistisk sentralbyrås arkiver er skanna i sin helhet, og også de aller fleste navnelistene er skanna, så langt disse er kjent. Ennå oppdages ukjente navnelister i arkivene. Mange av navnelistene er også søkbare.

Folketellinga 1865

Folketellinga 1865 er skanna i sin helhet og er også komplett i søkbar form. Noen større mangler i originalmaterialet er kjent: Gol prestegjeld i Buskerud (4162 personer), Holtålen prestegjeld i Sør-Trøndelag (3801 personer), Bjerke sokn i Nannestad prestegjeld i Akershus (1457 personer) og minst 106 spesiallister i Kristiania (ca. 3700 personer).

Folketellinga 1870

Folketellinga 1870 ble bare avholdt i byene (kjøpstedene og ladestedene). Da denne folketellinga ikke er digitalisert i sin helhet, er det kun Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik som er tilgjengelige i Digitalarkivet - i både skanna og søkbar form.

Folketellinga 1875

Folketellinga 1875 er skanna i sin helhet, men den er ikke søkbar for hele landet. I regi av Registreringssentral for historiske data og Slekt og data arbeides det med å registrere de prestegjeldene som ennå ikke er søkbare. Av større mangler i originalmaterialet kjennes Hattfjelldal prestegjeld i Nordland.

Folketellinga 1885

Folketellinga 1885 ble kun avholdt i byene (kjøpstedene og ladestene), i likhet med folketellinga 1870. Folketellinga 1885 er søkbar i sin helhet, men det er kun listene for kjøpstedene og ladestedene i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark, samt Risør, Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder som er skanna.

Folketellinga 1891

Folketellinga 1891 er skanna i sin helhet. Sammen med folketellinga 1920 skiller den seg fra øvrige statlige folketellinger ved at det er ett skjema for hver enkelt person. Disse folketellingene er derfor omfattende i volum, både fysisk og i antall digitale bilder. Deler av folketellinga 1891 er søkbar, hvilket i hovedsak er resultat av dugnadsarbeid utført av enkeltpersoner og foreninger.

Folketellinga 1900

Folketellinga 1900 er søkbar i sin helhet. Den er også skanna, og bildene er under publisering pr. juni 2017. Følgende større mangler i originalmaterialet er kjent: Bærum herred i Akershus (Vestre Bærum prestegjeld, 3 219 hjemmehørende personer), Risør kjøpstad i Aust-Agder (to av tre tellingskretser, 2 249 hjemmehørende personer), Sirdal herred i Vest-Agder (hele, 1644 hjemmehørende personer), Skien kjøpstad i Telemark (93 huslister fra krets 1-29 + hele krets 30-35, ca. 3 000 hjemmehørende personer), Tysnes herred i Hordaland (tellingskrets 3, 589 hjemmehørende personer), samt et stort antall enkeltstående huslister (byene) og personlister (herredene) fra hele landet. F.eks. mangler ca. 70 huslister fra Bergen og ca. 50 fra Trondheim.

Folketellinga 1910

Folketellinga 1910 er søkbar i sin helhet. Den er ikke skanna, og den vil neppe bli prioritert for skanning i overskuelig framtid. Sammenliknet med folketellinga 1900 var det følgende vesentlige endringer:

  • Full fødselsdato skulle oppgis for alle personer, ikke bare for barn under to år, som i 1900. Tilbakemeldinger fra Digitalarkivets brukere viser at det er mange feil i fødselsdatoene, slik de er registrert i de originale tellingsskjemaene.
  • Om hjemvendte norsk-amerikanere skulle det gis tilleggsopplysninger som utflyttingsår, hjemflyttingsår, bosted før utflyttingen og siste bosted og stilling i Amerika.
  • Det skulle oppgis om en person var arbeidsledig.
  • Det ble ikke gjennomført noen samtidig jordbrukstelling, men istedet en separat håndverkstelling.
  • Skipsmannskaper skulle oppføres kun for skip i norske havner og farvann, ikke for norske skip i utenlandske havner og farvann.

Med hensyn til mangler i originalmaterialet er følgende kjent: Tellingskrets nr. 3 Sund i Gjerstad i Aust-Agder, ca. 125 huslister som utgjør ca. 4 850 personer (ifølge hoved- og kretslistene), deriblant alle listene fra mentalsykehus og asyl, alle skipslistene, noen familielister fra byene, og én av tre familielister for slottet i Drammensveien 1 i Kristiania, som sannsynligvis inneholder kongefamilien.

Folketellinga 1920

Folketellinga 1920 er under skanning, og bildene publiseres fortløpende i Digitalarkivet. Ettersom opplysninger om personlige forhold i statlige folketellinger er taushetsbelagt i 100 år, vil folketellinga imidlertid ikke bli fritt tilgjengelig før 1. desember 2020. Forskere som søker og får innvilget innsyn i folketellinga 1920, vil kunne bruke den digitalt, så langt skanninga er gjennomført.

Folketellingene 1930 og 1950

Folketellingene 1930 og 1950 er skanna i forbindelse med prosjektet Historisk befolkningsregister. Siden opplysninger om personlige forhold i statlige folketellinger er taushetsbelagt i 100 år, vil disse tellingene ikke bli fritt tilgjengelige før henholdsvis 2030 og 2050. De er pr. 2017 ikke publisert i Digitalarkivet, men vil trolig bli publisert i forholdsvis nær framtid. Forskere som søker og får innvilget innsyn i disse to folketellingene, vil da kunne bruke materialet digitalt.

Kommunale folketellinger

Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1950-tallet ble det gjennomført en del kommunale folketellinger. Det var særlig de store byene som avholdt egne folketellinger, og Kristiania/Oslo står i en særstilling ved at kommunen avholdt folketellinger hvert eneste år mellom 1899 og 1954, bortsett fra årene hvor det ble avholdt landsdekkende folketellinger. I Digitalarkivet finner du kommunale folketellinger - skanna og/eller søkbare - for Moss, Kristiania, Hamar, Bergen, Trondheim og Strinda.

Lokale folketellinger

Lokale folketellinger er Digitalarkivets betegnelse på navnelister som kan kategoriseres som folketellinger, men som ikke kan knyttes til noen landsdekkende folketellinger, og som heller ikke er kommunale folketellinger. Det er kjent en håndfull slike fra siste halvdel av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, og en del av disse er skanna og/eller søkbare.