Regnskap og skatt

Lensregnskap

Lensregnskapene er en viktig kilde til norsk historie fram til ca. 1660. Materialet er skanna fra mikrofilm. Serien med regnskaper før 1570 (serie Ra) omfatter både de egentlige lensregnskapene, jordebøker over adels- og kirkegods samt bergverksregnskaper. Nesten alt er trykt i forskjellige kildeutgaver. Kildeutgaven Norske lensrekneskapsbøker (NLR) med registre er digitalt tilgjengelig. Kildeutgaven Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (NRJ) finnes på bokhylla i Digitalarkivet, men bare de tre første bindene av totalt fem. I tillegg finnes et par dokumenter i Diplomatarium Norvegicum.

Stifamtstueregnskap

Stiftamtstueregnskapene er en fortsettelse av lensregnskapene. Etter innføringen av eneveldet i 1660 var fogden blitt embetsmann og kongens forlengede arm i lokalsamfunnet. Han skulle nå sende inn regnskapene til de nyopprettede stiftamtstuene. Stiftamtstueregnskapene er digitalisert i Riksarkivet i 2010/2011. Digitaliseringen baserer seg på mikrofilm av regnskapene, men i enkelte tilfeller har det vært nødvendig å supplere med skanninger av originalene.

Stiftamtstueregnskapene er arkivert i følgende tre arkiver (lenker til skanna arkiver):

• Landkommissariatet på Akershus/Akershus stiftamt (EA-5869)
• Bergen stiftamt (EA-6043)
• Trondheim stiftamt og Nordland amt (EA-6044)

For å finne frem i de skanna arkivene, kan det være nyttig å gå gjennom de detaljerte katalogene for disse tre arkivene i Arkivportalen:

• Landkommissariatet på Akershus/Akershus stiftamt (EA-5869)
• Bergen stiftamt (EA-6043)
• Trondheim stiftamt og Nordland amt (EA-6044)

Fogderegnskap

Fra slutten av 1600-tallet er fogdenes regnskap ordna i en egen serie kalt fogderegnskap. Denne serien avløser stiftamtstueregnskapene og markerer at fogdene sendte sine regnskap direkte til Rentekammeret for revisjon. For noen fogderier overtar fogderegnskapene allerede der lensregnskapene slutter.

Stattholderembetet 1572-1771

Stattholderembetets arkiv i Riksarkivet (RA/EA-2870) dekker perioden 1572-1771 og omfatter i alt ca. 40 hyllemeter, fordelt på forskjellige serier. Særlig 1500-tallet er svakt dokumentert i alle serier, og protokollene mangler for flere perioder. Riksarkivet har digitalisert serien D IX Jordebøker. Stykke 1-16 er skanna fra original, mens stykke 17-44 er skanna fra mikrofilm. Jordebøkene er sentrale kilder for de som ønsker å undersøke eiendomsforhold.

• Inngang via Skanna arkiver • Inngang via Finn kilde

Ekstraskatten 1762

Den såkalte ekstraskatten 1762 ble innført 23. september 1762. Den skulle betales av alle personer over 12 år. Med sine manntall og lister over til- og avgang, er ekstraskatten 1762 ei nyttig kilde for blant andre slektsforskere. Fordi manntallene er noe ulikt ført fra fogderi til fogderi, eller fra by til by, kan utbyttet likevel variere. I noen tilfeller er også manntallene gått tapt.

I Riksarkivets nettutstilling om ekstraskatten 1762 er det mer informasjon om selve ekstraskatten.

I forbindelse med 250-årsjubileet for ekstraskatten 1762 har Riksarkivet skanna de viktigste arkivstykkene. Manntallene fra 1762 er prioritert. Materialet er spredd i forskjellige arkivserier. Mesteparten finnes i fogderegnskapene (RA/EA-4092) og i byregnskapene (RA/EA-4066). I tillegg finnes det materiale i bergverksregnskapene (RA/EA-3222), i Realistisk ordnet avdeling (RA/EA-4070), og i hovedkasseregnskapene (RA/EA-4065).

• Ekstraskattmateriale i fogderegnskapene
• For Valdres fogderi er noe materiale bevart i fogderiets arkiv i Statsarkivet i Hamar. Dette materialet er ikke skanna, men Vestoppland slektshistorielag har publisert en avskrift av deler av dette materialet.
• Ekstraskattmateriale i byregnskapene
• Ekstraskattmateriale i bergverksregnskapene
• Ekstraskattmateriale i Realistisk ordnet avdeling
• Ekstraskattmateriale i hovedkasseregnskapene

Sølvskatten 1816

Riksarkivet har i samarbeid med Norges Bank skanna sølvskatten 1816. Originalmaterialet oppbevares i Norges Bank Norges Bank ble etablert i 1816 som et privat aksjeselskap. Grunnfondet skulle være på mellom 2 og 3 millioner speciedaler sølvverdi. Det var ikke mulig å reise denne kapitalen med frivillige innskudd. I stedet kunngjorde kongen 23. desember 1816 at kapitalen skulle drives inn med tvang. Minstesummen 2 millioner speciedaler ble derfor utliknet på landets formuer. Sølvskatten 1816 er det vanlige navnet på dette tvungne aksjeinnskuddet. Riksarkivet har på oppdrag fra Norges Bank transkribert hele sølvskatten 1816. Lenke til både skannet og transkribert versjon av sølvskatten finner du i Snarvei-menyen til høyre.