Automatisk sladding av personnummer

Hensikt

Gammel grunnbok er en samlebetegnelse for grunnboksblader som ble manuelt ført av tinglysingsmyndighetene fra 1936 og fram til den elektroniske grunnboka ble innført på begynnelsen av 1990-tallet. Det finnes i utgangspunktet ett, men noen ganger flere, grunnboksblad pr. eiendom. Grunnboksbladet for en eiendom gir oversikt over hvilke dokumenter med relevans for eiendommen som er tinglyst. Oversikten inneholder et kort sammendrag av innholdet i dokumentene og gir henvisning til hvor dokumentene finnes lagret. 

Hensikten med å tinglyse er å offentliggjøre. Hva som er tinglyst er derfor offentlig informasjon som skal være fritt tilgjengelig for enhver. Utfordringen med grunnboksbladene er at personer som omtales, ofte er identifisert med personnummer. Opplysninger om personnummer kan bare gis ut når det foreligger saklig grunn. De aller fleste som trenger opplysninger om tinglysinger har ikke saklig grunn for å få opplysninger om personnummer med “på kjøpet”. 

Som konsekvens av dette er Gammel grunnbok ikke fritt tilgjengelig i Digitalarkivet. Det er stor etterspørsel etter grunnboksblader, og Arkivverket må bruke store ressurser på henvendelsene som kommer. 

Rammer og avhengigheter

Personopplysningslovens § 12 er grunnlag for at personnummer må skjermes ved tilgjengeliggjøring av opplysninger om tinglyste dokumenter. 

De digitale bildefilene av grunnboksbladene og den informasjonen som er knyttet til hver enkelt bildefil i Digitalarkivets database, dvs. kommune, gårdsnummer, bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer, danner et fast grunnlag for søkemulighetene i tjenesten. 

Gevinster

Effektivisere arbeidstid Fjerne ventetiden for bestillere