Slik finner du tinglysinger i Digitalarkivet
Kartverket har i dag ansvar for tinglyste eiendomsopplysninger, men tinglysinger fra før 1951 er avlevert til Arkivverket, og disse er avfotografert og tilgjengelig via Digitalarkivet.
Kort innføring
Du må kjenne dagens kommune, gårds- og bruksnummer for eiendommen. Dette finner du hos Kartverket hvis du ikke alt kjenner til det.
Grunnbok og pantebok
Referansene til tinglysinger i dagens grunnbok er ikke alltid tilstrekkelig for å finne frem. For å finne frem til en tinglysing fra før 1951 må du vite hvilken pantebok og hvilken side tinglysingen står på, eller du må vite dagboknummeret til tinglysingen.
Fra og med 1936 ble alle tinglyste dokumenter tildelt et dagboknummer. Dagboknummeret var unikt for årgangen og embetet, og i panteregistre og på grunnboksblader er dagboknummeret derfor referanse til pantebøkene.
I grunnboken hos Kartverket finnes det et dokumentnummer, en dato og en kort beskrivelse av tinglysingen. Hvis tinglysingsdatoen er fra perioden 1936-1950 er ofte dokumentnummeret det samme som dagboknummeret, og du kan da slå rett opp i panteboken for stedet og perioden. Dagboknummer vil typisk være et nummer mellom 1 - 9999, hvis det er veldig mye høyere er det et dokumentnummer som vanligvis ikke samsvarer med dagboknummeret.
Søk på dagboknummer i pantebøkene
Hvis tinglysingsdatoen er fra perioden 1936-1950 og du kjenner dagboknummeret, kan du prøve å søke etter dagboknummeret i pantebøkene.
På nåværende tidspunkt er ikke alle pantebøker søkbare på dagboknummer selv om de inneholder dagboknummer. Finner du ikke det tinglyste dokumentet du leter etter, må du selv gjøre oppslag i pantebøkene.
Oppslag i pantebøkene
Hvis du kjenner dagboknummeret eller har fått referansen til panteboken og siden hos kartverket, kan du i noen tilfeller slå rett opp i pantebøkene uten å gå veien om gammel grunnbok.
- Bla i pantebøker, søkeside for de skannede pantebøkene
Oppslag via gammel grunnbok
Kjenner du ikke dagboknummeret eller tinglysingen er fra før 1936, må du slå opp i panteboken via gammel grunnbok for å finne referansen til panteboken. Du bruker da vår selvbetjeningsløsning for å bestille grunnboksblad fra gammel grunnbok.
I gammel grunnbok finner du referanser til tinglysinger i pantebøkene. Referanser til pantebøker kan være på formen 36-4, som betyr pantebok 36 for et område og folio 4,som kan bety oppslag 4, side 4, eller ark 4. Det kan også stå 4b, det er da baksiden av ark 4. Referansene kan også være et nummer og et årstall, f.eks. 9141/50, som betyr dagboknummer 9141 i året 1950.
Noen steder står det f.eks. 20/33-234. Det kan betyr pantebok 20, tinglysing nummer 33 og arknummer 234. Men det det kan også være at det er 20 som er tinglysingnummeret og 33 som er panteboken. Dette varierer fra sted til sted.
- Bestill grunnboksblad, selvbetjeningsløsning for å laste ned grunnbokblad fra gammel grunnbok
- Bla i pantebøker, søkeside for de skannede pantebøkene
Panteregistre
Hvis du ønsker å se i panteregister som var forløperen til gammel grunnbok (ført frem til ca. 1935), kan du enten søke etter eiendommer eller du kan bla i panteregistrene:
- Søk i panteregister, eiendomssøk for skannede panteregistre (ennå bare tilgjengelig for deler av landet).
- Bla i panteregister, søkeside for alle panteregistrene
Tips
Avskrifter
Les om avskrifter som finnes, og muligheten til å bestille avskrifter til rettslig bruk:
Kart
Kart over eiendomsgrenser skal være i kommunale arkiv, disse er ikke hos Arkivverket eller hos Digitalarkivet, kontakt kommunen.
Det ble opprettet kart ved utskiftningene. De lokale jordskifterettene skal ha brukskopier av dem, mens originalkartene inntil ca. 1987 oppbevares i Riksarkivet og er tilgjengelige på Digitalarkivet:
Elektriske kraftlinjer i grunnbok
Forretninger knyttet til elektriske kraftlinjer ble ikke tinglyst. Kraftledninger strekker seg over flere eiendommer, og man nøyde seg som oftest kun med en innførsel i grunnboksbladet for den enkelte eiendom der det ble redegjort for dato når registreringen ble foretatt og det gis ingen henvisning til pantebøkene.
En fullstendig registrering ble gjort i Kraftledningsregisteret som finnes hos Statens kartverk:
Tilgang til å bla i gammel grunnbok
Profesjonelle brukere, slik som saksbehandlere i domstoler, kommuner, Kartverket, Arkivverket og eiendomsmeglere, kan få tilgang til å bla direkte i gammel grunnbok:
For å få tilgang må du opprette en brukerkonto på Digitalarkivet, deretter fylle ut og sende inn søknad om tilgang:
Andre brukere må bruke selvbetjeningsløsning for å laste ned grunnboksblad fra gammel grunnbok.