foto: Opphaver: Ukjent. Rettighetsforvalter: Riksarkivet. Delingslisens: cc by (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Originalbilde: digitalarkivet.no

Regnskap og skatt

Fra slutten av 1500-tallet er det bevart mye arkivmateriale som dokumenter skattlegging av befolkningen. Et utvalg av dette er digitalisert, og innganger til dette finner du her.

Under emneknaggen Regnskap og skatt (se også Finn kilde) har vi samlet alt digitalisert arkivmateriale som har med regnskap og skattlegging å gjøre. For 1500- og store deler av 1600-tallets vedkommende, der det er begrenset hvor mye annet arkivmateriale som er bevart fram til vår tid, er regnskap og skattelister verdifullt kildemateriale for så vel lokalhistorie som rikshistorie. Mesteparten av dette arkivmaterialet har en geografisk avgrensning, så ved å kombinere emneknaggen Regnskap og skatt med kommunesøk, kan du raskt se hva som er digitalisert for de stedene som interesserer deg.

De største seriene med regnskap og skattelister er:

  • Lensregnskapene omfatter tidsrommet fram til eneveldets innføring i 1660/1661. De aller eldste regnskapene er fra 1499, men hovedtyngden av de bevarte lensregnskapene stammer fra 1600-tallet. Mye av det eldste materialet er trykt i publikasjonene Norske Regnskaber og Jordebøger (ikke digitalisert) og Norske Lensrekneskapsbøker.
  • Stiftamtstueregnskapene omfatter perioden 1661-1690. For deler av landet må regnskaper og skattelister fra denne perioden søkes i fogderegnskapene.
  • Fogderegnskapene tar gradvis over for stiftamtstueregnskapene. Noen steder starter de allerede i 1661, mens de andre steder ikke starter før i 1690. Fogderegnskapene strekker seg fram til ca. 1810, men med unntak for deler av ekstraskatten 1762, er ikke fogderegnskapene digitalisert lenger enn til 1718.

I tillegg må noen spesialskatter nevnes særskilt:

  • Ekstraskatten 1711, populær kalt skoskatten, inngår i fogderegnskapene, men har for enkelhets skyld fått en egen emneknagg Ekstraskatten 1711 (skoskatten).
  • Ekstraskatten etter forordning 23. september 1762, populært kalt ekstraskatten 1762, var en skatt som ble innkrevd mellom 1762 og 1772. Skattelistene finnes i forskjellige arkiver og er derfor samlet under en egen emneknagg Ekstraskatten 1762.
  • Formueskatten 1789 var en spesialskatt som ble skrevet ut ved forordning 11. mars 1789, og som er arkivert i arkivet Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Mindre regnskaper.
  • Sølvskatten 1816 var et tvunget aksjeinnskudd som skulle danne grunnfondet for den nyetablerte Norges Bank. Dette er arkivmateriale som oppbevares i Norges Bank. Se nedenfor for spesialartikkel om digitaliseringen av sølvskatten 1816.

Hvis du blar gjennom alt av regnskaps- og skattemateriale, vil det også dukke opp kuriosa som luksusskatteliste for motorvogner i Stavanger 1920-1928.