Det er feil i originalkilden – hva gjør jeg?
Som bruker av arkivmateriale vil du fort finne opplysninger som ikke stemmer med det du selv mener å vite. Bestefar feiret sin fødselsdag på en annen dato enn det som står i kirkeboken eller folketellingen, og tante Caroline skrev da ikke navnet sitt med K! Likevel vil du ikke få gjennomslag på henvendelser om rettelser i avsluttet og avlevert arkivmateriale.
Arkivverket får jevnlig anmodninger om retting av opplysninger i arkivmateriale. Som oftest dreier det seg om grunnleggende personalia, som skrivemåte av navn, fødselsdato, dødsdato osv.
På prinsipielt grunnlag gjør Arkivverket ikke rettelser i avlevert arkivmateriale. Avlevert arkivmateriale er avsluttet fra arkivskapers side, og Arkivverkets oppgave begrenser seg til å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivene slik de er skapt. Også en gal opplysning er et spor etter fortida; den dokumenterer at mennesker i fortida gjorde feil, og i noen tilfeller kan en gal opplysning hjelpe oss til å forstå hvorfor beslutninger og handlinger i fortida ble som de ble.
Man kan riktignok se at det er gjort rettelser i enkelte kilder. I kirkebøker kan fødselsdatoer være rettet, eller det kan være tatt inn opplysninger om navneendringer. Men dette er gjort før avlevering til Arkivverket, da kirkeboka ennå var et levende og ikke avsluttet dokument.
Noen ganger er det åpenbart at en opplysning er gal, men ofte vil det være berettiget tvil om hva som egentlig er rett, og noen ganger er det umulig å fastslå sikkert. Det er ikke ønskelig å innføre nye feil, og den konsekvente linja er derfor å avstå fra enhver rettelse.
Vi må erkjenne at det vi finner i arkivene, ikke nødvendigvis er fakta. Hadde det vært slik, ville samfunnet ikke trenge historikere til å finne ulike kilder, systematisere og sammenstille informasjon om fortida. I stedet må hver og en av oss, etter beste evne, bruke vårt kildekritiske blikk på arkivene, slik faghistorikere gjør.