Anders Vidar Langangen

Hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært lektor i realfag i videregående skoler, de siste 40 årene på Oslo katedralskole. Jeg kom tidlig med i arbeid med lærebøker i naturfag og biologi, fra midten av 1970 tallet århundreskiftet.

Tidlig i min oppvekst ble jeg veldig inspirert av min onkel, Rolf Langangen og hans store interesse for lokalhistorien i daværende Eidanger kommune (nå Porsgrunn). Da Langangen poståpneri var 100 år i 1985 hadde jeg et hefte klart om dets historie «Langangen postkontor 100 år- 1885-1985.». Det var i forbindelse med dette arbeidet at arkivverdenen åpnet seg for meg. For å skrive denne historien møtte jeg kilder på ulike nivåer, arkivet på Porsgrunn postkontor, adgang til arkivet til Postdirektoratet og ikke minst Statsarkivet på Kongsberg og Riksarkivet (saker før 1925). I Riksarkivet kom jeg stadig over andre interessante posthistoriske saker, og ettersom det var noe som interesserte meg gikk jeg senere tilbake til arkivet. Dette resulterte i en rekke posthistoriske artikler og flere bøker, spesielt registreringen av norske poststempler og postsigneter (1845 -1978). Jeg arbeider fortsatt i skolens arkiv, noe jeg begynte med ved markeringen av skolens mest profilerte elev, Niels Henrik Abel, 200 års jubileum. Jeg skrev da et lite skuespill «Niels Henrik Abels barndom og hans tid ved Kristiania katedralskole». Stykket ble gjenoppført til den første Holmboe-prisen i 2005. I forbindelse med mitt arbeid i skolens arkiv ble det funnet et håndskrevet manuskript om skolens historie, skrevet av skolestyrer Einar Aas på 1930 tallet. Vi var flere lærere som transkriberte en vanskelig håndskrift og som tilrettela teksten til det ble en bok av det, «Oslo katedralskoles historie 1153-1800. Skolen og tiden». Oslo 2017.

Parallelt med dette arbeidet har jeg utarbeidet elevlister for skolens elever fra 1611 til 1945, noe jeg fortsatt holder på med. I forbindelse med dette arbeidet hadde jeg mye bruk for arkivene på Riksarkivet ettersom skolen var statsskole, og folketellingene i Arkivverket. Etter hvert fikk jeg behov for opplysninger utover 1910 tellingen. Da jeg meldte meg som frivillig til å transkribere folketellingen 1920 var den kommet godt i gang, men jeg fikk gleden av å få en bit av Oslo by. Deretter fortsatte jeg med 1870 tellingen og ga bidrag til Bergen, Drammen, Namsos og Trondheim. Dette var en type oppgave som falt i min smak. Det som forbauset meg mest var at stedsnavnene i de listene jeg fikk hadde veldig mange feil, noe jeg håper jeg fikk rettet opp.

Da det dette var ferdig fikk jeg tilbud om å arbeide med Fangealbum, uten at jeg umiddelbart skjønte hva det var. Det skulle vise seg å være store fotoalbum med bilder av «fanger» og med informasjon, som navn-fødselsdato og fødested. Dette var materiale som var sperret og jeg måtte i forbindelse med dette arbeidet signere taushetserklæring. Det var en annen opplevelse å arbeide med fotografier av personer, det var mange triste personer å se, og det var trist å se at også ganske unge, både gutter og jenter var avfotografert i albumene. Til sammen arbeidet jeg med 11 forskjellige album. Et av dem hadde bare kvinnelige fanger, 712 totalt. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Dette arbeidet resulterte i at flere navn på fanger kunne publiseres fritt på Digitalarkivet.

(Alle mine arbeider er tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket).