Mann står utenfor husene og ser utover.
Korsholmen, Risøsund, Nordlands amt, ca. 1900 - 1910 Institusjon: Riksarkivet, Arkivnavn: Havnedirektoratet. Foto: Ukjent

Eiendom og tinglysing

Tinglysingsarkiver er etterspurte i forbindelse med kjøp og salg av eiendom og i rettslig sammenheng. Også lokalhistorikere og slektsgranskere vil ha nytte av dette arkivmaterialet.

Publisert: 2017-03-29

Begrepet tinglysing viser til at viktige dokumenter ble lyst, dvs. kunngjort, på tinget. Christian Vs norske lov fra 1687 (artikkel 1-8-4) påbød skriverne ved over- og underrettene å føre protokoller med ordrette avskrifter av tinglyste skjøter, pantebrev, makeskiftebrev, gavebrev o.a. Hensikten var å sikre myndighetene og allmuen oversikt over hjemler og heftelser til eiendom. Disse protokollene ble etter hvert betegnet som pantebøker. Enkelte skrivere hadde ført pantebøker også før 1687, og i de allminnelige tingbøkene hadde det allerede i flere tiår vært vanlig å føre inn korte resyméer av de tinglyste dokumentene.

Etter hvert ble det vanskelig å finne fram i pantebøkene uten registre. Slik oppsto panteregistrene, der henvisninger til innførslene i pantebøkene er sortert eiendom for eiendom. Fra 1936 ble panteregistrene gradvis avløst av grunnboksblader for hver enkelt eiendom, og på 1990-tallet ble grunnboksblader på papir erstattet av en sentral elektronisk grunnbok.

Pantebøker, panteregistre og grunnboksblader finner vi i hovedsak i arkivene etter sorenskrivere, byfogder og andre embetsmenn med tilsvarende funksjoner. I noen tilfeller inngår arkivsakene i arkivene etter tingrettene som etterfulgte sorenskriveriene og byfogdembetene.

Arkivverket (statsarkivene) oppbevarer alle pantebøker til og med 1950. For enkelte sorenskriverier har statsarkivene pantebøker fra 1950- og 1960-tallet. Statsarkivene oppbevarer også alle panteregistre og grunnboksblader. Pantebøker fra og med 1951 oppbevares hos Statens kartverk, Tinglysingen, som også fører den elektroniske grunnboka.

Arkivverket har, med få unntak, skannet alle pantebøker, panteregistre og grunnboksblader som oppbevares i statsarkivene. I Digitalarkivet kan du:

Mange grunnboksblader viser fødselsnummer, og grunnboksbladene er derfor ikke fritt tilgjengelige i Digitalarkivet. Langt de fleste vil få sitt behov dekket av bestillingsfunksjonen. De som har yrkesmessig behov for informasjon fra grunnboksbladene i et så stort omfang, at bestillingsfunksjonen blir for tungvinn å bruke, kan kontakte Arkivverket og be om fri tilgang til de skannede grunnboksbladene. Dette gjelder typisk ansatte hos Statens kartverk, ved domstolene og i tekniske etater i kommunene, samt for eksempel eiendomsmeglere, advokater og bygdebokforfattere.

Indeksering av pantebøkene gjør det enkelt å finne fram

Arkivverket indekserer de skannede pantebøkene, slik at det skal være enklest mulig å finne fram i dem på grunnlag av henvisningene i panteregistrene og på grunnboksbladene. Fram til 1935 består henvisningene oftest av panteboknummer, sidetall og tinglysingsdato. Pantebøker til og med 1935 er derfor indeksert med sidetall. I noen tilfeller er også tinglysingsdatoen indeksert. Fra og med 1936 består henvisningene oftest av panteboknummer kombinert med dagboknummer og tinglysingsdato. Pantebøker fra og med 1936 er derfor indeksert dels med dagboknummer og dels med tinglysingsdato. Indeksering med dagboknummer gjør fremfinningen aller enklest, og Arkivverket håper derfor å finne ressurser til å indeksere alle pantebøker fra og med 1936 med dagboknummer.

Når du skal gå i gang med å lete i digitalisert tinglysingsmateriale, kan du ha nytte av å lese vår brukerveiledning.

Historiske matrikler kan være nyttige hjelpemidler når man søker informasjon om eiendommer. En matrikkel er et eiendomsregister, og i dag er matrikkelen digital og oppdateres kontinuerlig. I eldre tid ble det derimot utarbeidet matrikler med ujevne mellomrom. Disse omfattet bare bygdene, ikke byene. Dessuten var Finnmark lenge umatrikulert og omfattes derfor ikke av de følgende matriklene: